Formel 1-sesongen 1959
FIA Formel 1-sesongen 1959 | |
Forrige: 1958 | Neste: 1960 |
Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax.
Oppsummering av sesongen
Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet.
Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1.
Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen.
Løpskalender og resultatsammendrag
Konstruktører og førere
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.
Team | Konstruktør | Chassis | Motor | Dekk | Førere | Runder |
---|---|---|---|---|---|---|
Maria Teresa de Filippis | Behra-Porsche-Porsche | RSK | Porsche 547/6 1,5 F4 | D | Maria Teresa de Filippis | 1 |
Dr Ing F. Porsche KG | Porsche | 718 RSK 718/2 | Porsche 547/6 1,5 F4 | D | Wolfgang von Trips | 1, 6 |
Equipe Nationale Belge | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Lucien Bianchi | 1 |
Alain de Changy | 1 | |||||
Jean Lucienbonnet | Cooper-Climax | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Jean Lucienbonnet | 1 |
Owen Racing Organisation | BRM | P25 | BRM P25 2,5 L4 | D | Harry Schell | 1, 3–8 |
Jo Bonnier | 1, 3–8 | |||||
Ron Flockhart | 1, 4–5, 7–8 | |||||
Cooper Car Company | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 2,5 L4 | D | Bruce McLaren | 1, 4–9 |
Jack Brabham | 1, 3–9 | |||||
Masten Gregory | 1, 3–7 | |||||
Giorgio Scarlatti | 8 | |||||
R.R.C. Walker Racing Team | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 2,5 L4 | D | Stirling Moss | 1, 3, 6–9 |
Maurice Trintignant | 1, 3–9 | |||||
British Racing Partnership | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Ivor Bueb | 1 |
BRM | P25 | BRM P25 2,5 L4 | Stirling Moss | 4–5 | ||
Hans Herrmann | 6 | |||||
Cooper-Borgward | T51 | Borgward 1500 RS 1,5 L4 | Ivor Bueb | 5 | ||
Chris Bristow | 5 | |||||
High Efficiency Motors | Cooper-Maserati | T45 | Maserati 250S 2,5 L4 | D | Roy Salvadori | 1, 4, 9 |
Jack Fairman | 8 | |||||
Cooper-Climax | T45 | Climax FPF 2,5 L4 | Jack Fairman | 5 | ||
Team Lotus | Lotus-Climax | 16 | Climax FPF 2,5 L4 | D | Graham Hill | 1, 3–8 |
Pete Lovely | 1 | |||||
Innes Ireland | 3–4, 6–9 | |||||
Alan Stacey | 5, 9 | |||||
John Fisher | Lotus-Climax | 16 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Bruce Halford | 1 |
Scuderia Ferrari | Ferrari | 246 156 | Ferrari 155 2,4 V6 Ferrari D156 1,5 V6 | D | Jean Behra | 1, 3–4 |
Phil Hill | 1, 3–4, 6–9 | |||||
Tony Brooks | 1, 3–4, 6–9 | |||||
Cliff Allison | 1, 3, 6, 8–9 | |||||
Olivier Gendebien | 4, 8 | |||||
Dan Gurney | 4, 6–8 | |||||
Wolfgang von Trips | 9 | |||||
Scuderia Ugolini | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Giorgio Scarlatti | 1, 4 |
Carel Godin de Beaufort | 4 | |||||
Monte Carlo Auto Sport | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | André Testut | 1 |
David Brown Corporation | Aston Martin | DBR4 | Aston Martin RB6 2,5 L6 | A | Roy Salvadori | 3, 5, 7–8 |
Carroll Shelby | 3, 5, 7–8 | |||||
Ecurie Maarsbergen | Porsche | 718 RSK | Porsche 547/6 1,5 F4 | D | Carel Godin de Beaufort | 3 |
Scuderia Centro Sud | Cooper-Maserati | T51 | Maserati 250S 2,5 L4 | D | Ian Burgess | 4–6, 8 |
Colin Davis | 4, 8 | |||||
Hans Herrmann | 5 | |||||
Mario Araujo de Cabral | 7 | |||||
Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | Asdrúbal Fontes Bayardo | 4 | ||
Fritz d'Orey | 4–5 | |||||
Vandervell Products | Vanwall | VW 59 | Vanwall 254 2,5 L4 | D | Tony Brooks | 5 |
J.B. Naylor | JBW-Maserati | 59 | Maserati 250S 2,5 L4 | D | Brian Naylor | 5 |
Ace Garage – Rotherham | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Trevor Taylor | 5 |
Alan Brown Equipe | Cooper-Climax | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Mike Taylor | 5 |
Peter Ashdown | 5 | |||||
Gilby Engineering | Cooper-Climax | T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Keith Greene | 5 |
United Racing Stable | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Bill Moss | 5 |
R.H.H. Parnell | Cooper-Climax | T51 T45 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Henry Taylor | 5 |
Tim Parnell | 5 | |||||
David Fry | Fry-Climax | F2 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Mike Parkes | 5 |
Dennis Taylor | Lotus-Climax | 12 | Climax FPF 1,5 L4 | D | Dennis Taylor | 5 |
Dorchester Service Station | Lotus-Climax | 16 | Climax FPF 1,5 L4 | D | David Piper | 5 |
Jean Behra | Behra-Porsche-Porsche | RSK | Porsche 547/6 1,5 F4 | D | Jean Behra | 6 |
Ottorino Volonterio | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Giulio Cabianca | 8 |
Leader Cards Inc. | Kurtis Kraft-Offenhauser | Midget | Offenhauser 1.7 L4 | ? | Rodger Ward | 9 |
OSCA Automobili | Cooper-OSCA | T43 | OSCA 2.0 L4 | D | Alejandro de Tomaso | 9 |
Camoradi USA | Tec-Mec-Maserati | F415 | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Fritz d'Orey | 9 |
Taylor-Crawley Racing Team | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 2,5 L4 | D | George Constantine | 9 |
Blanchard Automobile Co. | Porsche | 718 RSK | Porsche 547/6 1,5 F4 | ? | Harry Blanchard | 9 |
Connaught Cars-Paul Emery | Connaught-Alta | C | Alta GP 2,5 L4 | D | Bob Said | 9 |
Ecurie Bleue | Cooper-Climax | T51 | Climax FPF 2,5 L4 | D | Harry Schell | 9 |
Phil Cade | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Phil Cade | 9 |
Sluttresultater 1959
Førermesterskapet
Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
- * Raskeste runde (1 poeng gitt, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)
Konstruktørmesterskapet
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Nr | Konstruktør | MON | NED | FRA | GBR | GER | POR | ITA | USA | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Cooper-Climax | 1 | 2 | 3 | 1 | 4 | 1 | 1 | 1 | 40 (53) |
2 | Ferrari | 2 | 5 | 1 | 1 | 3 | 2 | 3 | 32 (38) | |
3 | BRM | Ret | 1 | 6 | 2 | 5 | 5 | 7 | 18 | |
4 | Lotus-Climax | Ret | 4 | Ret | 8 | Ret | Ret | Ret | 5 | 5 |
– | Cooper-Maserati | 6 | Ret | Ret | 6 | 10 | 11 | Ret | 0 | |
– | Aston Martin | Ret | 6 | 6 | 10 | 0 | ||||
– | Porsche | Ret | 10 | DNS | 7 | 0 | ||||
– | Maserati | DNQ | 8 | Ret | WD | WD | 15 | DNS | 0 | |
– | Cooper-Borgward | 10 | 0 | |||||||
– | JBW-Maserati | Ret | 0 | |||||||
– | Vanwall | Ret | 0 | |||||||
– | Kurtis Kraft-Offenhauser | Ret | 0 | |||||||
– | Cooper-OSCA | Ret | 0 | |||||||
– | Tec-Mec-Maserati | Ret | 0 | |||||||
– | Connaught-Alta | WD | Ret | 0 | ||||||
– | Fry-Climax | DNQ | 0 | |||||||
Nr | Konstruktør | MON | NED | FRA | GBR | GER | POR | ITA | USA | Poeng |
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
VII Glover Trophy | Goodwood | 30. mars | Stirling Moss | Cooper-Climax | Rapport |
XIV BARC Aintree 200 | Aintree | 18. april | Jean Behra | Ferrari | Rapport |
XI BRDC International Trophy | Silverstone | 2. mai | Jack Brabham | Cooper-Climax | Rapport |
VI International Gold Cup | Oulton Park | 26. september | Stirling Moss | Cooper-Climax | Rapport |
IV Silver City Trophy | Snetterton | 10. oktober | Ron Flockhart | BRM | Rapport |
Referanser
Eksterne lenker
- (en) 1959 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons