Vigleik Eide

Vigleik Eide
Født		4. des. 1933 Fana
Død		30. okt. 2011 (77 år) Oppegård
Beskjeftigelse		Diplomat, offiser
Embete		Forsvarssjefen (1987–1989)
Utdannet ved		Krigsskolen NATO Defense College Führungsakademie der Bundeswehr
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Forsvarsmedaljen Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner Den nasjonale fortjenstorden
Militær grad		General
Vigleik Eide på Commons

Vigleik Eide (født 4. desember 1933 i Bergen, død 30. oktober 2011 i Oppegård^[1]) var en norsk general. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1957. Han var forsvarssjef fra august 1987 og frem til september 1989. Deretter var han formann for NATOs militærkomité frem til januar 1993.

Siden hadde han flere oppdrag innen fredsarbeid og konfliktløsning. I 1994 var han i Guatemala på oppdrag for Utenriksdepartementet da Norge var engasjert i fredsarbeid der, året etter ledet han ekspertgruppen som arbeidet med nedrustningsspørsmål på Balkan. Han var også militær rådgiver for Thorvald Stoltenbergs arbeid som fredsmegler i det tidligere Jugoslavia.

I 1998 ble Eide utnevnt til ambassadør i Syria ved Norges ambassade i Damaskus.^[2] I denne stillingen hadde han også det norske konsulære ansvaret for Libanon, og spesialoppgave med å observere utviklingen i Libanon i forbindelse med den da pågående fredsprosessen i området.

Utmerkelser

Eide ble i 1988 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, og ble videre i 1989 utnevnt til storoffiser av den franske Ordre National du Mérite.

Han var videre innehaver av Forsvarsmedaljen med stjerne og Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner.^[3]

Utmerkelser St. Olavs Orden kommandør med stjerne Forsvarsmedaljen med laurbærgren Forsvarsmedaljen med stjerne Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner Den nasjonale fortjenstorden storoffiser Det militære skarpskyttermerke med to stjerner Det militære marsjmerke Det militære skimerke Infanterimerket med stjerne Feltidrettsmerket NAIS-medaljen med to stjerner Norges idrettsforbunds idrettsmerke med tre stjerner

Referanser

Kilder

• Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5