Valseedderkopper : Utseende, Levevis, Reproduksjon, En myteomspunnet gruppe Wikipedia, den frie encyklopedi

Valseedderkopper

Valseedderkopper
Gluvia dorsalis
Nomenklatur
Solifugae Sundevall, 1833
Populærnavn
valseedderkopper^[1] (solifuger)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Økologi
Antall arter:		over 1000, 18 i Europa
Habitat:		Mest i varme, tørre områder
Inndelt i

Valseedderkopper eller solifuger er en gruppe av edderkoppdyr. Disse er nattaktive rovdyr som særlig lever i varme, tørre områder. De kjennes særlig på de svære, sakseformede chelicerene.

Utseende

Middelsstore til ganske store (opptil 70 mm), sylindriske, hårete, langbeinte edderkoppdyr. Deres mest påfallende trekk er chelicerene, som er utviklet til store, skarpe, fremoverrettede sakser. Chelicerene er vanligvis lengre enn forkroppen. De har bare ett par øyne som sitter nær hodets fremkant. Pedipalpene er lange og tynne, slik at det ser ut som om dyret har fem par bein. De holdes opp foran dyret som føleorganer, det samme gjør det første beinparet, som er ganske tynne. Beina er temmelig lange og slanke, med tallrike sansehår (trichobothrier). Bakkroppen er avlangt oval, tydelig ledd-delt. De har ikke noen form for halevedheng.

Levevis

Valseedderkopper lever mest i varme og tørre områder. De er nattaktive rovdyr som tilbringer dagen i utgravde huler eller under steiner. De er raske løpere, dog ikke så raske som mytene (se nedenfor) vil ha det til. De har ikke giftkjertler, men de store og skarpe kjevene er likevel fryktinngytende våpen. De store artene bør behandles med respekt da de lett biter gjennom huden på et menneske og sårene dette gir lett kan bli infiserte.

Reproduksjon

En myteomspunnet gruppe

Disse nattaktive dyrene med de store kjevene har blitt omspunnet med en rekke myter som ikke har noen rot i virkeligheten. Disse bygger dels på innfødte myter i områdene der de holder til, dels er de nykonstruksjoner. Det er riktig at valseedderkopper er raske løpere, men fullstendig feil at de kan oppnå hastigheter på 50 kilometer i timen eller mer over ørkensanden, eller at de gir fra seg skrikende lyder. En annen utbredt myte er at de har et bitt som virker bedøvende, og angriper sovende mennesker og dyr, bedøver dem og river ut kjøttstykker fra dem. Valseedderkopper har ikke noen form for gift. Deres vanlige byttedyr er insekter, det er ikke påvist at de angriper dyr som er større enn disse.

Systematisk inndeling / europeiske arter

Inndelingen følger [1].

Treliste

rekke Leddyr, Arthropoda
- underrekke Chelicerata
  - klasse Edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
    - underklasse Dromopoda
      - gruppe Novogenuata
        gruppe Haplocnemata
        orden valseedderkopper, Solifugae Sundevall, 1833 (= Solpugida)
        familie Ammotrechidae
        
        familie Ceromidae
        
        familie Daesiidae – i Europa:
        Biton ehrenbergii Karsch, 1880
        
        Biton velox Simon, 1885
        
        Gluvia dorsalis (Latreille, 1817)
        
        Gluviella rhodiensis Di Caporiacco, 1948
        
        Gluviopsilla discolor (Kraepelin, 1899)
        
        Gluviopsis rufescens (Pocock, 1897)
        
        familie Eremobatidae
        
        familie Galeodidae – i Europa:
        Galeodes araneoides (Pallas, 1772)
        
        Galeodes elegans Roewer, 1934
        
        Galeodes graecus C.L. Koch, 1842
        
        Galeodes hellenicus Roewer, 1934
        
        Galeodes rhodicola Roewer, 1941
        
        Galeodes ruptor Roewer, 1934
        
        familie Gylippidae – i Europa:
        Gylippus cyprioticus Lawrence, 1953
        
        Gylippus syriacus (Simon, 1872)
        
        familie Hexisopodidae
        
        familie Karschiidae – i Europa:
        Barrussus furcichelis Roewer, 1928
        
        Eusimonia furcillata (Simon, 1872)
        
        Eusimonia nigrescens Kraepelin, 1899
        
        Eusimonia wunderlichi Pieper, 1977
        
        familie Melanoblossidae
        
        familie Mummuciidae
        
        familie Rhagodidae
        
        familie Solpugidae