Tyvlytting

Kardinaler tyvlytter i Vatikanet. Maleri av Henri Adolphe Laissement fra 1895
Verktøyssett fra 1950-årene for å plante utstyr for tyvlytting i møbler, vegger og annet

Tyvlytting er det å lytte i hemmelighet til private samtaler eller forbindelse uten at de det gjelder har gitt tillatelse til dette. Folk er stort sett enige om at slikt er uetisk og i flere sammenhenger juridisk ulovlig. Likevel er teknikken mye brukt i spionasje og COMINT, der telefoner, e-post, SMS og datanett mellom personer, bedrifter og særlig militære enheter blir avlyttet.[1][2][3][4] Tyvlytting skiller seg likevel fra sambandsetterretning, og retter seg mer mot romavlytting og avlytting av samtaler mellom personer uten at disse bruker sambandsmidler.

Referanser

  1. ^ Garner, s. 550, junu 2014
  2. ^ https://www.naob.no/ordbok/tyvlytte
  3. ^ https://www.an.no/nyheter/slutt-pa-tyvlytting/s/1-33-5024184
  4. ^ https://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/01/21/tyvlytting-skaper-frustrasjon/

Se også

Autoritetsdata