Trollhättan

Trollhättan
LandSveriges flagg Sverige
Grunnlagt1916
Postnummer461 00–461 98
Retningsnummer0520
Areal2 619 hektar[1]
Befolkning50 502[1] (2020)
Bef.tetthet19,28 innb./hektar
Nettsidewww.trollhattan.se
Kart
Trollhättan
58°16′58″N 12°17′21″Ø

Trollhättan på Commons
Strykene ved Trollhättan, fransk stikk publisert 1802
Fossene er vanligvis tørrlagt, men enkelte ganger slippes det vann

Trollhättan er en svensk by som ligger i lenet (fylket) Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune.

Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.[2]

Byen fikk bystatus så sent som i 1916 og i 2021 hadde den 51 139 innbyggere.[3] Byen er vennskapsby med Kristiansand.

Historie

Slottet og dragsted

I middelalderen var det en festning på Slottsön i Götaelv som i forskjellige kilder kalles Edsborg, Ekholms slott eller Ekeholms slott. Det ble muligens bygget på begynnelsen av 1300 -tallet og muligens revet på begynnelsen av 1500 -tallet. Tidligere har slottet voktet landeveien fra Västergötland til Norge. I dag er Edsborg navnet på fotballaget FC Trollhättans hjemmearena.[4]

Et tidlig navn på Trollhättan er Stora Edet. Denne betegnelsen ble brukt til å skille den store eden (en ed er en passasje der båter må bæres eller slepes) fra den mindre eden 20 mil nedstrøms, Lilla Edet, som også var et sted hvor båter måtte slepes forbi fosser.[2][5]

Det som i dag er Trollhättan sentrum ble tidligere kalt Stranna og var en del av Gärdhems prestegjeld.

Trollhättan hadde både en strategisk betydning på landeveien mellom Västergötland og Norge og en økonomisk politisk betydning for skipsfarten til og fra Vänern. Øst for Trollhätte-fossen kan man fremdeles se sporene etter sleprenner, i rennene ble innsiden smurt med gjørme og båtene trukket forbi fossen. Det tidligste dokumentet som nevner at båter ble slept forbi Trollhättan er Harald Hårdrådes saga, som sier at vinteren 1063/1064 trakk den norske flåten forbi fossen i Götaelva og seilte inn i Vänern.[6]

Sleping av båter og utnyttelse av kraften i elven var de første viktige forretningsaktivitetene i byen. Fra middelalderen har det vært møller og sagbruk der sentrum nå ligger, og det har gradvis vokst frem en større bebyggelse.

Slusene

Regjeringen ønsket å forbedre muligheten til å komme forbi fossene ved hjelp av sluser, for å øke kapasiteten og større skip kunne heller ikke slepes forbi fossen. Under Karl IX begynte arbeidet med slusene.

I Vänersborg begynte Karls grav (en kanal ved Vänersborg), som ikke ble fullført før i 1752. I Lilla Edet sto den første sluse ferdig rundt 1607. Det viktigste området var imidlertid fossen ved Trollhättan, som viste seg å være et problem som var vanskeligst å løse. Christopher Polhem (1661-1751) begynte arbeidet med slusene i 1718. I løpet av 1700-tallet ble det gjort flere mislykkede forsøk på å fullføre byggingen. Først i 1753, etter hans død, ble Polhems sluserute fullført, i 1754 ble de innviet av kong Adolf Fredrik. Den siste slusen ble sprengt ut i 1755, men på grunn av tekniske problemer ble den aldri brukt. Frem til år 1800, fullførte Baltzar von Platen (1766-1829) slusene (han ble i 1827 riksstattholder i Norge, en posisjon han hadde til sin død).

Byggingen av Göta kanal gjorde det mulig for større båter og for at disse skulle komme forbi Trollhättan ble det bygget ennå større sluser under Nils Ericson (1802-1870), disse ble ferdigs i 1844.

Von Platens og Ericsson -slusene ble brukt parallelt frem til 1916, da de nåværende låsene var klare. Disse ligger like øst for Ericssons slusene. Da de nye ble innviet, ble de to eldre slusesystemene tatt ut av drift.

Industrien

I takt med den industrielle revolusjonen ble det stadig mer interessant å bruke elvens kraft. I 1847 fikk Trollhättan Nydqvist & Holms mekaniske verksted, senere Nohab, som frem til 1986 blant annet produserte lokomotiver. Ytterligere industri fulgte raskt og i 1860 hadde folketallet vokst seg så stort at området kunne danne sitt eget sogn, Trollhättan menighet.

Siden 1800-tallet har samfunnet stadig ekspandert, under dominansen av forskjellige næringer under forskjellige epoker. I tillegg til Nydqvist & Holm AB er Stridsberg & Biörck («Stridsbergs») og Saab Automobile AB («Saab») eldre klassiske selskaper som har preget byen lenge.

Flyfoto av kanalen og byen

Vannkraften

I 1905 kjøpte staten Trollhätte Kanal AB og omgjorde det til det statlige Royal Waterfall Board, som senere ble Vattenfall. I 1907 begynte byggingen av Olidans kraftstasjon, som sto ferdig i 1914.

Med vannkraften ble Trollhättan et samlingsted for elektrisitetskrevende industri, hovedsakelig var det metallurgisk industri fra 1910-årene til midten av 1980-tallet. Blant disse selskapene som etablerte seg i Trollhättan var Stockholms Superfosfat Fabriks AB (senere Fosfatbolaget) og Eka Chemicals, Höganäs-Billeholm, Skandinaviska Grafit AB, Ferrolegeringer AB og andre. mindre og kortvarige selskaper.

Næringsliv

  • Trollhättans to største foretak er GKN Aerospace Sweden (tidligere Volvo Aero) og NEVS. (som kjøpte Saab Automobiles konkursbo).
  • Filmindustri er en ny virksomhet som[når?] holder på å vokse fram i Trollhättan, «Trollywood». Hos Film i Väst spilles omtrent halvparten av all svensk langfilm inn.
  • «Innovatum Science Park» (tidligere «Innovatum Teknikpark»), som ble innviet i 1997, er en møteplass for innovasjoner.
Her var de eldste slusene i Trollhätte kanal, åpna i 1800
Flyfoto over slusene
Slusene fra 1916
Olidans kraftstasjon
Trollhättan kirke

Befolkningstall

  • 1860 - 1 871
  • 1910 - 12 275
  • 1960 - 30 610
  • 2010 - 46 457
  • 2015 - 48 573
  • 2021 - 51 139

Severdigheter

Natur- og kulturmiljøet i Götaelvs foss- og sluseområde med sluser fra 1800, 1844 og 1916 er en turistattraksjon av internasjonal klasse.

Media

Avis

  • Trollhättans Tidning, (1906 – 2004).
  • TTELA Siden 4. desember 2004 etter sammenslåing av Elfsborgs Läns Allehanda og Trollhättans Tidning

Radio

Frekvens Kanal Sender fra
88,0 MHz Rockklassiker Trollhättan
90,6 MHz Radio Trollhättan Trollhättan
91,0 MHz RIX FM Trollhättan
91,5 MHz Radio Treby Grästorp
91,9 MHz Sveriges Radio P1 Trollhättan
95,7 MHz Sveriges Radio P2 Trollhättan
99,8 MHz Sveriges Radio P3 Trollhättan
101,2 MHz Lite FM Vänersborg
103,7 MHz Sveriges Radio P4 (P4 Väst) Trollhättan
105,0 MHz NRJ Trollhättan
106,2 MHz Star FM Trollhättan
106,9 MHz Mix Megapol Göteborg Trollhättan

TV

  • TV2Stad
  • TV4 Väst

Utdanningsinstitusjoner

Kommunal gymnasier

  • Magnus Åbergsgymnasiet, «MÅG».
  • Nils Ericsonsgymnasiet, «Nisse».
  • Lärcentrum (Komvux)

Frittstående gymnasier

  • Folkuniversitetets gymnasium
  • Ljud & Bildskolan (musikkproduksjon, spillutvikling og media)
  • Trollhättans praktiska gymnasium
  • Drottning Blankas Gymnasieskola

Høyere utdanning

  • Högskolan Väst
  • Lernia
  • Trollhättans folkhögskola

[7]

Referanser

  1. ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/ 
  2. ^ a b «Namnet Trollhättan». Trollhättebygdens Släktforskare (svensk). 10. mai 2016. Besøkt 12. oktober 2021. 
  3. ^ «Folkmängd i riket, län och kommuner 30 juni 2021 och befolkningsförändringar 1 april–30 juni 2021. Totalt». Statistiska Centralbyrån (svensk). Besøkt 12. oktober 2021. 
  4. ^ «Ekholms slott». 
  5. ^ «Trollhättans historia - Trollhättans historia». archive.vn. 24. mai 2012. Arkivert fra originalen 24. mai 2012. Besøkt 12. oktober 2021. 
  6. ^ «Trollhättans historia - Trollhättans historia». archive.vn. 24. mai 2012. Arkivert fra originalen 24. mai 2012. Besøkt 12. oktober 2021. 
  7. ^ «Trollhättans Stad - Trollhättans stad». www.trollhattan.se (svensk). Besøkt 12. oktober 2021. 

Eksterne lenker

  • (mul) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Trollhättan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Trollhättan by
  • v
  • d
  • r
De største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistiska centralbyrån fra 1. januar 2011 (lenke)
   
1.Stockholm1 372 565
2.Göteborg549 839
3.Malmö280 415
4.Uppsala140 454
5.Västerås110 877
6.Örebro107 038
7.Linköping104 232
8.Helsingborg97 122

    

9.Jönköping89 396
10.Norrköping87 247
11.Lund82 800
12.Umeå79 594
13.Gävle71 033
14.Borås66 273
15.Eskilstuna64 679
16.Södertälje64 619

    

17.Karlstad61 685
18.Täby61 272
19.Växjö60 887
20.Halmstad58 577
21.Sundsvall50 712
22.Luleå46 607
23.Trollhättan46 457
24.Östersund44 327

    

25.Borlänge41 734
26.Botkyrka37 852
27.Upplands Väsby37 594
28.Falun37 291
29.Kalmar36 392
30.Kristianstad35 711
31.Karlskrona35 212
32.Skövde34 466

    

33.Skellefteå32 775
34.Lidingö31 561
35.Uddevalla31 212
36.Landskrona30 499
37.Nyköping29 891
38.Motala29 823
39.Vallentuna29 519
40.Örnsköldsvik28 991

   

41.Trelleborg28 290
42.Österåker28 033
43.Varberg27 602
44.Karlskoga27 084
45.Lidköping25 644
46.Alingsås24 482
47.Sigtuna24 068
48.Nacka24 052

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · ISNI · NKC · GeoNames · MusicBrainz