Tilman Riemenschneider

Tilman Riemenschneider
Antatt selvportrett i alteret i Creglingen
Født		1460[1][2][3][4] Heilbad Heiligenstadt[5]
Død		17. juli 1531 Würzburg[6]
Beskjeftigelse		Billedhugger, billedskjærer
Barn		Bartlmä Dill Riemenschneider
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Gravlagt		Würzburger Dom
Tilman Riemenschneider på Commons

Tilman Riemenschneider (ca. 1460–1531) var en tysk treskjærer og skulptør, og i tillegg borgermester og frihetskjemper. Han regnes som en av de mest betydelige kunstnere i overgangen mellom sengotikken og renessansen, slik den foregikk ved skiftet fra 1400- til 1500-tallet.

Biografi

Riemenschneiders far deltok i feiden om Stift Mainz i Heilbad Heiligenstadt, i Eichsfeld. Familien flyktet deretter ca. 1465 til Osterode i Harz, der faren ble myntslager. Det er ikke dokumentert noe fra Riemenschneiders læreår. En opplysning om at han ble utdannet i Erfurt, og hadde stilling som gesell i Ulm og den øvre Rhindalen, er ikke bekreftet. Det er imidlertid påfallende hvilken betydning Martin Schogauer (ca. 1430-1491) som arbeidet i den øvre Rhindalen, fikk på Riemenschneiders verker. I 1483 kom Riemenschneider som gesell til Würzburg. To år senere fikk han borgerbrev og dessuten mesterbrev, giftet seg og opprettet et verksted i en eiendom som hans hustru hadde bragt med seg inn i ekteskapet. I dette verkstedet skapte han i mer enn 40 år trearbeider og dessuten skulpturer og gravstøtter i alabast og andre steinslag. Kundene kom fra hele Franken rundt Main.^[7]

Fra 1504 fikk Riemenschneider en rekke offentlige stillinger i Würzburg, inntil han i 1520 ble valgt som en av byens to borgermestere.^[7]

Riemenschneider utviklet tidlig sin egen stil, blant annet i sine kvinneskikkelser. Stilen kom til uttrykk i utførelsen av øyne, hår, hender og klær. Dette gjorde det mulig for verkstedet å lage nye figurer i den samme design. Stilen var gjenkjennelig og populær og forble uforandret gjennom hele Riemenschneiders karriere.^[7]

Under den tyske bondekrigen tok Riemenschneider bøndenes parti. Etter opprørernes nederlag ble Riemenschneider fengslet, torturert og det meste av hans formue ble beslaglagt. Det er ikke dokumentert at Riemenschneider produserte nye verker etter at han kom ut fra fengselet.^[7][8][9]

Riemenschneider gikk etter sin død i glemmeboken. Først i 1822 da graven hans ble funnet i gravlunden til Würzburg domkirke, startet forskningen på hans liv og virke. Siden er han blitt regnet som en av Tysklands viktigste billedhuggere i sin samtid.^[7]

Verker (utvalg)

Blant Riemenschneiders mest kjente verker som er i behold, regnes altertavlene i henholdsvis Rothenburg ob der Tauber og Creglingen, som begge er byer langs Den romantiske veien.^[7] En madonnabyste finnes i St. Burkard-kirken i Würzburg. I Dom St. Kilian Würzburg finnes sarkofager over Rudolf von Scherenberg (død 1495) og Lorenz von Bibra (død 1519) utført av Riemenschneider. I Marienkapelle finnes i sørportalen avstøpninger av hans Adam og Eva, som i original er oppbevart i Mainfränkisches Museum i samme by.

• 
  Heilig-Blut-Altar (Det Hellige Blods Alter), St. Jacobs Kirche, Rothenburg ob der Tauber
• 
  Beweinung Christi (Kristi begråtelse), Maidbronn
• 
  Creglingen – Mariaalter i Herrgottkirche
• 
  Den hellige Elisabeth v. Thüringen, ca. 1510, Germanisches Nationalmuseum
• 
  Sørgende Maria i Mainfränkisches Museum
• 
  Den hellige Magdalena 1490/92, Bayerisches Nationalmuseum
• 
  Den hellige Jakobus d. e., ca. 1505, Bayerisches Nationalmuseum
• 
  Vierge de l’Annonciation (Louvre, RF1384).

Ettermæle

Riemenschneider er en av de tre stedlige kunstnere som er portrettert av Balthasar Schmitt på Fraconiabrønnen (Fraconiabrunnen) på Residenzplatz i Würzburg. De øvrige to er Walther von der Vogelweide og maleren Gotthard Neidhart.

Referanser