Sumatraneshorn

Sumatraneshorn
Nomenklatur
Dicerorhinus sumatrensis
Fischer, 1814
Synonymi
halvpansrede neshorn
Dicerorhinini
Populærnavn
sumatraneshorn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
Ordenhovdyr
FamilieNeshornfamilien
TribusDicerorhinini
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse:
Sumatra, Borneo og Malayahalvøya
Inndelt i
  • vestlig sumatraneshorn
  • østlige sumatraneshorn
  • nordlige sumatraneshorn

Sumatraneshorn (Dicerorhinus sumatrensis) er den fysisk minste av de fem neshornartene, og den eneste som har kroppslig hårvekst (om enn sparsom). Arten tilhører gruppen med halvpansrede neshorn (Dicerorhinini) og er eneste art i slekten Dicerorhinus. Sumatraneshornet er en EDGE-art.

Beskrivelse

Sumatraneshornet blir omkring 112–145 cm i skulderhøyde og veier normalt 600–950 kg (i snitt 700–800 kg), selv om det har blitt rapportert om dyr på nærmere 2000 kg. Som de to afrikanske neshornene har også denne arten to horn. Det største av hornene blir typisk cirka 25–79 cm, mens det minste som regel kun utgjør en cirka 10 cm stor kul i pannebrasken på dyret.[2] Den tykke huden er rødbrun i fargen og har sparsom, lang behåring. Ørene har frynser og sitter langt bak på skalletaket.

Utbredelse

Arten eksisterer i seks distinkte populasjoner på Sumatra (fire populasjoner), Borneo (en populasjon) og Malayahalvøya (en populasjon). I øyeblikket er det knyttet stor usikkerhet til om populasjonen på Malayahalvøya fortsatt finnes.

Habitat

Sumatraneshornet trives i tett tropisk regnskog, fra lavlandet og opp i høyder på mer enn 2000 moh.

Inndeling

Inndelingen følger IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group (AsRSG) og IUCNs rødliste.

Treliste

Selv om underarten D. s. lasiotis er erklært utdødd, er det en viss mulighet for at noen få dyr kan overleve i det nordlige Myanmar. Det har imidlertid ikke lykkes forskere og myndigheter å få slike observasjoner bekreftet. IUCN SSC Asian Rhino Specialist Group melder dessuten at populasjonen av D. s. sumatrensis på Malayahalvøya kan ha gått tapt i senere år. Det har utløst intensive undersøkelser i håp om å kunne bekrefte fortsatt eksistens.[2]

Den totale bestanden av sumatraneshorn ble av IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group (AsRSG) i 2013 estimert til ikke å overstige 100 dyr i vill tilstand. Tendensen er dessuten negativ. Ifølge Bibhab Talukdar (2018), som leder AsRSG, skal det nå finnes cirka 200 individer,[3] men det er uklart hvor oppdatert estimatet er.

Referanser

  1. ^ van Strien, N.J., Manullang, B., Sectionov, Isnan, W., Khan, M.K.M, Sumardja, E., Ellis, S., Han, K.H., Boeadi, Payne, J. & Bradley Martin, E. 2008. Dicerorhinus sumatrensis. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-11-16
  2. ^ a b IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group Arkivert 28. januar 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 2013-11-17
  3. ^ Bibhab Talukdar (2018) IUCN - Asian Rhino Specialist Group. IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group at Save the Rhino International. Besøkt 2018-03-25

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · LCCN