Filmen ble spilt inn ved Fårö i Gotlands län i Sverige[3], der Bergman også bodde selv. Filmen er et kammerspill, og betegnes som et modernistiskdrama.
Filmen er i svart/hvitt i likhet med mange av Bergmans øvrige filmer. Filmens hovedfotograf var Sven Nykvist, og filmmusikken var komponert av Lars Johan Werle.
Filmen åpner med en serie korte filmklipp, alle uten replikker. Så skifter scenen til en ung gutt som ligger og leser en bok, før han setter seg opp og strekker hånden mot kameraet. Fokuset vendes og vi får se at han strekker seg for å ta på et ansikt han ser foran seg. Deretter flyttes handlingen til et sykehus. Der får den unge og uerfarne sykepleieren Alma beskjed av sin overordnede om å ta seg av en pasient. Pasienten er en ung og tilsynelatende suksessrik skuespillerinne ved navn Elisabeth Vogler. Hun er innlagt fordi hun har sluttet å snakke, uten at man har kunnet påvise verken psykiske eller fysiske skader. Hennes nåværende taushet oppstod etter at hun hadde opptrådt i dramaet Elektra.
De to kvinnene sendes ut til legens sommerhytte ved sjøen for å fortsette behandlingen i andre omgivelser. Forholdet og kommunikasjonen mellom dem er temaet gjennom resten av filmen.
I boka Film History – an introduction, skrevet av David Bordwell og Kristin Thompson, omtales Persona som filmen der Bergman for alvor realiserer sin nærgående stil; med "nærgående" siktes til at han lar karakterenes følelser blottes i stor grad. I Persona gjelder dette for eksempel en scene der Alma konfronterer Elisabet, og konfrontasjonen kulminerer i at Elisabet slår Alma til hun blør, og Alma truer med å kaste kokende vann på Elisabet. [trenger referanse]
I samme bok hevdes det at Ingmar Bergman nådde høydepunktet i sin karriere med to trilogier, og at den ene av disse trilogiene består av kammerspillene Persona, Vargtimmen (1968) og Skammen (1968).[trenger referanse]
Sjanger
Ifølge Bordwell og Thompson kjennetegnes Bergmans kammerspill blant annet av at de inneholder flere lange scener med nærbilder av karakterenes ansikt, der bakgrunnen fremstår som abstrakt, slik at seeren blir tvunget til å fokusere på uttrykket og blikket hos karakteren. Dette er definitivt er et element man kan finne i Persona. [trenger referanse]
Sjangermessig klassifiseres filmen som et modernistisk drama. «Modernisme» er et omfattende begrep, er det visse kjennetegn som gjør at en film kan plasseres i den bevegelsen. For det første er det ikke uvanlig at en modernistisk film oppfattes som provoserende. I Persona kan dette gjelde visse seksuelle elementer, som en erigert penis i åpningssekvensen og seksuelle historier fortalt av karakterene. Modernistiske filmer kan også ofte rette oppmerksomhet mot emner som vanligvis oppfattes som tabu-belagte eller ubehagelige. I Persona berøres emner som abort og en mors forakt for sitt eget barn. Dessuten er mange modernistiske filmer preget av en stor tvetydighet; dette kan gjelde både selve handlingen og de ulike rollefigurene. Også dette er trekk man finner i Persona. [trenger referanse]
Bordwell og Thompson omtaler filmen både som et «psykodrama» og som et modernistisk drama, hovedsakelig på grunn av filmens følelsesmessige nærgåenhet, tvetydighet og refleksivitet.[trenger referanse]
Mottakelse
Persona ble meget godt mottatt av filmmiljøer i flere land. Den vant også en rekke priser, blant annet to Guldbagger i 1967 for beste kvinnelige hovedrolle (Bibi Andersson) og beste film, i tillegg til priser for beste skuespillerinne (Bibi Andersson), beste regissør og beste film ved utdelingen av National Society of Film Critics Awards i USA. Bibi Andersson var dessuten nominert i kategorien beste utenlandske skuespillerinne ved BAFTA-prisutdelingen for filmåret 1966.[4]
Om filmen
Som tittelen antyder, omhandler og debatterer filmen de sosiale rollene menneskene påtar seg. At Elisabet Vogler er skuespiller av yrke understreker ytterligere problematiseringen av dette temaet. Filmen kan videre tolkes som et forsøk på å avdekke de ulike rollene man ikler seg, finne ut hva som ligger bak oppførselen til karakterene, uansett om vi kommer til å like det vi finner ut eller ikke. Den nærgående utforskningen av slike rollespill kan virke både støtende og urovekkende for tilskueren.
Filmen Persona har derfor gjort seg svært bemerket i den nyere filmhistorien, ikke bare på grunn av temaene den prøver å avdekke, men også på grunn av filmens form og stil. Boka ”1001 filmer du må se før du dør” fastslår at Persona har vært emne for ivrig debatt blant filmvitere, i tillegg til å ha blitt en viktig referanseramme og inspirasjonskilde for europeisk kunstfilm og populærfilm. Dette har gitt seg utslag i utallige referanser i senere filmer[5], samt forskjellige tolkninger av budskap og diskusjoner på filmblogger verden over.[trenger referanse]
Min mamma hade fjorton barn (2000) ·Ljudmilas röst· (2001) ·Muraren (2002) ·Du ska nog se att det går över (2003) ·Armbryterskan från Ensamheten (2004) ·Prostitution bakom slöjan (2005) ·Vikarien (2006) ·Nunnan (2007) ·Maggie vaknar på balkongen (2008) ·Ebbe – The Movie (2009) ·Ångrarna (2010) ·At Night I Fly (2011) ·Searching for Sugar Man (2012) ·Belleville Baby (2013) ·Om våld (2014) ·Förvaret (2015) ·Martha & Niki (2016) ·Silvana – väck mig när ni vaknat (2017) ·Rekonstruktion Utøya (2018) ·Transnistra (2019) ·Greta (2020) ·Sabaya (2021) ·Historjá – Stygn för Sápmi (2022) ·Mirakelet i Gullspång (2023)
Do Nothin' Till You Hear from Me (1995) ·I skuggan av solen· (1996) Hem ljuva hem· (1997) ·Aligermaas äventyr - i vildhästarnas dal (1998) ·Clinch (1999) ·Del av den värld som är din : en kofilm (2000) ·Music for One Apartment and Six Drummers (2001) Viktor och hans bröder· (2002) ·Min skäggiga mamma (2003) ·Glenn, the Great Runner (2004) ·En nattsaga (2005) ·Aldrig som första gången! (2006) ·Hur man gör (2007) ·Lögner (2008) ·Skrapsår (2009) ·Tussilago (2010) Las Palmas· (2011) Dance Music Now· (2012) ·On Suffocation (2013) ·Still Born (2014) Kung Fury· (2015) ·6A (2016) ·Min börda (2017) ·Martyren (2018) ·Excess Will Save Us (2019) ·A Legacy of Horses (2020) ·Man med duvor (2021) ·Little to Big (2022) ·Leila (2023)
Anna-Lena Melin (2011) · Jenny Fred (2012) · Lisa Mustafa (2013) · Anna-Carin Lock og Anja Dahl (2014) · Eva von Bahr og Love Larson (2015) · Eva von Bahr, Love Larson og Pia Aleborg (2016) · Petra Cabbe (2017) · Göran Lundström, Pamela Goldammer og Erica Spetzig (2018) · Anna-Carin Lock (2019) · Hanna Holm Löfgren, Eva von Bahr og Love Larson (2020) · Erica Spetzig (2021) · Stefanie Gredig (2022) · Tove Jansson, Eva von Bahr og Love Larson (2023)
Roger Rosenberg (2011) ·Lina Nordqvist (2012) · Paola Holmér og Linda Janson (2013) · Ulf Jonsson, Nicklas Nilsson, Sandra Parment, Isabel Sjöstrand og Julia Tegström (2014) · Kajsa Severin (2015) · Liv Ask og Bengt Fröderberg (2016) · Roger Rosenberg (2017) · Ulrika von Vegesack (2018) · Anders Hellström, Frida Ekstrand Elmström og Nicklas Nilsson (2019) · Linda Janson og Charlotte Alfredson (2020) · Michael Higgins (2021) · Linda Janson (2022) · Catharina Nyqvist Ehrnrooth (2023)
Andreas Franck (2011) ·Petter Fladeby og Per Nyström (2012) · Mattias Eklund (2013) · Andreas Franck (2014) · Andreas Franck (2015) · Patrik Strömdahl (2016) · Fredrik Jonsäter (2017) · Christian Holm (2018) · Andreas Franck og Fredrik Dalenfjäll (2019) · Fredrik Lantz (2020) · Erick Vargas Williams, Valène Leroy, Charles de Ville og Aline Gavroy (2021) · Ted Krotkiewski (2022) · Andreas Franck (2023)
Håkan Blomdahl og Torbjörn Olsson (2011) · Andreas Hylander (2012) · Torbjörn Olsson, Fredrik Pihl, Robert Södergren og Joel Sundberg (2015) · Fredrik Nord (2016) · Torbjörn Olsson og Alex Hansson (2017) · (2018) Peter Hjorth, Mikael Windelin og Christian Sjöstedt · Arild Andersson, Per Jonsson og Andreas Wicklund (2019) · Jelmen Palsterman og Tony Kock (2020) · Alex Hansson og Torbjörn Olsson (2021) · Simon Sandin (2022) · Nora Berecoechea og Stefan Rycken (2023)
Göran Hugo Olsson og Hanna Lejonqvist (2011) · Andreas Jonsson, Niels Pagh Andersen og Hanna Lejonqvist (2012) · Håkan Wärn (2013) · Jacob Schulsinger og Ruben Östlund (2014) · Kristofer Nordin (2015) · Tora Mårtens og Therese Elfström (2016) · Anders Skov (2017) · Dino Jonsäter (2018) · Erika Gonzales, Kristin Grundström og Karolina Bengtsson (2019) · Fredrik Morheden (2020) · Hanna Lejonqvist og Dino Jonsäter (2021) · Åsa Mossberg og Line Schou (2022) · Robert Krantz (2023)
Ahmir-Khalib Thompson og Om'Mas Keith (2011) ·Benny Andersson (2012) · Matti Bye (2013) · Mattias Bärjed og Jonas Kullhammar (2014) · Lisa Holmqvist (2015) · Jan Sandström (2016) · Peter von Poehl (2017) · Johan Testad (2018) · Nathaniel Méchaly (2019) ·Ola Kvernberg (2020) · Lisa Nordström (2021) · Eirik Havnes (2022) · Baba Stiltz (2023)
Underbara älskade (2006) ·Arn – Tempelridderen (2007) · Arn – Riket ved veiens ende (2008) ·Menn som hater kvinner (2009) ·Änglagård – alle gode ting er tre (2010) ·Sune i Grekland (2012) ·Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (2013) ·Micke & Veronica (2014) ·En mann ved navn Ove (2015) ·Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant (2016) ·Sameblod (2017) ·Tårtgeneralen (2018) ·Jag kommer hem igen till jul (2019) ·Feed (2022) ·Beck – Inferno (2023)
Lisbet Gabrielsson, Jan Troell, og Michał Leszczyłowski (1988) · Björn Isfält, Per Åhlin og Stefan Jarl (1989) · Meyerateljéerna, Marie-Louise Ekman og Mattias Nohrborg (1990) · Leif Furhammar og Jan Gissberg (1991) · Anna Asp, Ernst Günther og BUFF Filmfestival (1992) · Bengt Schöldström, Arne Sucksdorff og Anette Lykke Lundberg (1993) ·Film i Väst, Säters Film & Biografmuseum og Lars Svanberg (1994) ·Hasse Ekman (1995) · Horst Stadlinger (1996) · Stefan Nilsson (1997)
Fredrik Morheden (2000) · Darek Hodor (2001) · Jan Olof Ågren (2002) · Anna Asp (2003) · Sofia Lindgren (2004) · Jaana Fomin (2005) · Marina Krig (2006)
Lyd
Jan Alvermark (2000) · Gábor Pasztor (2001) · Johan Söderberg (2002) · Bo Persson og Stefan Ljungberg (2003) · Eddie Axberg og Lars Liljeholm (2004) · Adam Nordén (2005) · Fabian Torsson (2006)
Kimmo Rajala, Kicki Ilander, Charlotta Miller, Frida Hallberg og Pär Brundin (2007) · Matti Bye, Eva Norén, Jonas Jansson, Patrik Strömdahl og Per Sundström(2008) · Isak Gjertsen, Malte Forssell og Johan Söderberg (2009) · Åsa Mossberg, Jeanette Klingberg, Johannes Stjärne Nilsson, Magnus Börjeson og Ola Simonsson (2010) · Owe Svensson (2013) · Mats Holmgren (2014)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · LCCN
