Nic. Stang
| Nic. Stang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1908[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 15. juli 1971[1][2] (63 år) Rostock (Øst-Tyskland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, politiker, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ragna Stang (1934–)[4] | ||
| Barn | Tove Stang Dahl | ||
| Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[5] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.
Liv og virke
Bakgrunn
Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.
Karriere
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i Tanum-systemet, var lektor 1935-38 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-37.
Under andre verdenskrig drev han med spionringer og ble fengslet på Grini med Francis Bull.
Etterpå ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet, og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-53).
Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg. Flere turer ble det 1953 og 1956-1957, og med Mai Sewell Costetti var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av Firenze. Kona Ragna Stang fikk sin dr.philos. i 1960 på bind 2.
På 1960-tallet var Nicolay lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt Teisen videregående skole.[6]
Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering og døde i 1971 i Rostock, der han frem til Berlinmurens fall i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg.[7] Han var altså gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde jobbet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-93) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.
Premier
- «Cittadino di Firenze», 1961, den norske koloni var tilstede ved Mai Sewell Costetti.[8]
- Statsstipendiat utnevnt i 1964
- æresborger av Rostock 1968
Utgivelser
- Nic. Stang og Eirik Vandvik (1935–1936). Så er sagt. Tanum. [Bokserie med bind om blant andre 1) Herodot, 2) Tukydid, 4) Cicero]
- Christian Killengreen og Nic. Stang (1937). Deutsches Lesebuch für die Mittelschule, Deutschland - unsere Wohnung. Aschehoug. 310 s.
- A. W. Brøgger, Otto Lous Mohr og Nic. Stang (1939). Tre kulturformer. Norske - hellenske - romerske kulturbilleder. Tanum. 76 s.
- Nic. Stang og August Lange (1939). 6000 år, verdenshistorie for den hgøre skolen. Tanum. 200 s.
- Stang, Ragna (1909-1978) (1941). Stil: et riss av stilens historie. Oslo: Tanum.
- Ragna Thiis Stang og Nic. Stang (1944). Italiensk renessansekunst i bilder med tekst. Tanum. [48 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Thiis og Nic. Stang (1944). Antikkens kunst, i bilder med tekst. Tanum. [50 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Stang og Nic. Stang (1945). Middelalderens kunst i bilder med tekst. Tanum. [51 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Nic. Stang (1945). Demokratisk gjenfødelse. Tanker om aktuelle samfunnsproblemer. Tanum. 157 s.
- Nic. Stang (1946). Tidskifte i maleri og skjønnlitteratur. Tanum. 227 s.
- Ragna Stang, Nic. Stang og Håkon Stenstadvold (1948). Søk kunnskap om kunst. NRK Opplysningsavdelingen. [79 sider]
- Jens Thiis, Ragna Stang og Nic. Stang (1949). Leonardo da Vinci. Gyldendal. [321 sider]
- Hjalmar Helgesen og Nic. Stang (1951–1953). Skattkista. Tanum.
- Nic. Stang (1956). Kunstens vilkår i borger-republikken. Tanum. [336 sider. Bind 1 i Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze utgitt av Ragna Stang og Nic. Stang 1956-59]
- Nic. Stang (1959). Hverdag blant italienere. Aschehoug. 193 s. [Illustrert av Chrix Dahl]
- Nic. Stang og August Lange (1961). 90 år verdenshistorie 1870-1960 for handelsgymnaset. Tanum. 85 s.
- Nic. Stang og Ragna Stang (billedredaktør) (1971). Edvard Munch. Tanum. 282 s.
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Nic Stang, Store norske leksikon-ID Nic_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicolay Milberg Stang, Norsk biografisk leksikon ID Nic_Stang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
- ^ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966.
- ^ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011.
- ^ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961.
Litteratur
- Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
- Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
Portaler: Litteratur | Kunst
