Longyeardalen
![Longyeardalen på kartet over Svalbard](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d8/Svalbard_location_map_conic.svg/240px-Svalbard_location_map_conic.svg.png)
![Longyeardalen](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/Red_pog.svg/8px-Red_pog.svg.png)
Longyeardalen er en u-dal på Spitsbergen, Svalbard. Longyeardalen løper fra Longyearbyen ved Adventfjorden til Nybyen innerst i dalen. Over Nybyen ligger de to isbreene, Longyearbreen og Larsbreen. Dalen har bratte sider, flat bunn og er skapt av en dalbre i siste istid. Disse har trukket seg noe tilbake i løpet av de siste hundre år. Gjennom dalen renner Longyearelva. Fjellene på begge sider av Longyeardalen er typiske platåfjell med nesten flatliggende sandsteinslag som er motstandsdyktige mot forvitring øverst.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Longyearbyen-from-above-Hiorthfjellet.jpg/250px-Longyearbyen-from-above-Hiorthfjellet.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ed/Longyeardalen-North-to-South-2022.jpg/250px-Longyeardalen-North-to-South-2022.jpg)
Dalsidene viser den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden, med sandsteiner og leirskifre som ble avsatt fra elver og kystnære strømninger. Den nederste formasjonen, firkantformasjonen, inneholder kullfløts som ble drevet i flere gruver siden 1906. Kullet, som er grunnlaget for Longyearbyen, ligger i et svakt hellende lag (2-5º) og gruvegangene følger kullagene innover i fjellet.
I Longyeardalen ligger det norske administrasjonssenteret for Svalbard, Longyearbyen. Begge stedene har navn etter John Munroe Longyear (1850–1922) som grunnla Longyearbyen i 1906.[1]
Referanser
- ^ Longyearbyen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 9. mars 2013