Johann Olearius

Johann Olearius
Johannes Olearius (i: Johann Christoph von Dreyhaupt, Beschreibung des Saalkreises, 1750)
Født		7. sep. 1611^[1] Halle (Saale)^[2]
Død		14. apr. 1684^[1] (72 år) Weißenfels^[3]
Beskjeftigelse		Teolog, skribent, universitetslærer, salmedikter
Utdannet ved		Universitetet i Wittenberg
Far		Johannes Olearius
Søsken		Tilemann Olearius Gottfried Olearius
Barn		Johann Gottfried Olearius
Nasjonalitet		Tyskland^[4]
Johann Olearius på Commons

Johann Olearius (også Johannes Olearius; født 17. september 1611 i Halle (Saale), død 14. april 1684 i Weißenfels) var en tysk protestantisk teolog og salmedikter.

Liv og virke

Bakgrunn

Johann Olearius ble født som den tredje sønnen til teologiprofessoren Johann Olearius (1546–1623), som hadde virket som superintendent og prest i Halle fra 1581. Moren døde i 1622, og faren ett år senere. Olearius bodde da først hos Andreas Sartorius i Halle, og etter dennes død i Mersburg hos presten og superintendenten Simon Gedike (1549–1631).

Utdannelse

Etter å ha gått på gymnaset i Halle og Merseburg begynte han 19. oktober 1629 på teologistudiet på universitetet i Wittenberg. 20. mars 1632 fikk han en magistergrad i filosofi. Han gikk gradene videre, og ble adjunkt på det filosofiske fakultetet i 1635. Siden han også hadde jobbet med teologi, fikk han i 1638 et teologisk lisensiat fra det teologiske fakultetet.

Superintendent, hoffpredikant, teologidoktor

I 1638 år ble Olearius kallet til superintendent i Querfurt. I 1643 ble Johann Olearius hoffpredikant for August von Sachsen-Weißenfels i Halle. Han ble utnevnt til doktor i teologi 21. november 1643 i Wittenberg. Han ble så overhoffpredikant, kirkeråd i 1657 og i 1664 generalsuperintendent.

Salmedikter

Johann Olearius ble blant annet kjent for sine tallrike salmer. I 1671 kom førsteopplaget av boken Geistliche Singe-Kunst med 1218 salmer, hvorav han selv hadde skrevet en stor del av dem. Et utvide andreopplag med 1340 salmer kom ett år senere. Blant Olearius diktning finner man blant annet:

Ach, wie groß ist deine Gnade
Fürwahr der Herr trug selbst
Gelobet sei der Herr
Gott Lob, der Sonntag kommt herbei
Herr Jesu Christ, dein teures Blut
Herr, öffne mir die Herzenstür
Nun kommt das neue Kirchenjahr
Tröstet, tröstet meine Lieben – 3. strofe tonesatt av Johann Sebastian Bach i BWV 30 Freue dich, erlöste Schar
Wunderbarer Gnadenthron

Han skrev også annet litterært og vitenskapelig arbeid. Teologisk stod han nær Philipp Jacob Spener.

I Norsk Salmebok er han representert med en salme.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Johann Christoph von Dreyhaupt: Beschreibung des Saalkreises. Emanuel Schneider, Halle 1750, S. 683.
(de) l. u.: «Olearius, Johannes (Oberhofprediger)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 24, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 279.
Christian Gottlieb Jöcher: Allgemeines Gelehrten-Lexicon. Darinne die Gelehrten aller Stände sowohl männ- als auch weiblichen Geschlechts, welche vom Anfange der Welt bis auf die ietzige Zeit gelebt, und sich der gelehrten Welt bekannt gemacht, Nach ihrer Geburt, Leben, merckwürdigen Geschichten, Absterben und Schrifften aus den glaubwürdigensten Scribenten in alphabetischer Ordnung beschrieben werden. Johann Friedrich Gleditsch, Leipzig 1751, 3. del, Sp. 1052. (GoogleBooks)
(de) Karl Dienst: «Olearius, Johannes» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 1191–1192.
Veronika Albrecht Birkner: Pfarrerbuch der Kirchenprovinz Sachsen. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2007, ISBN 978-3-374-02138-3, S. 376.
Roswitha Jacobsen: Weißenfels als Ort literarischer und künstlerischer Kultur im Barockzeitalter. Editions Rodopi, 1994, ISBN 90-5183-500-0.