Jammain

Jammain
جمّاعين
Land		Palestina
Region		Vestbredden
Guvernement		Nablus
Status		Under administrasjon av  Den palestinske selvstyremyndigheten
Areal		19,8 km²
Befolkning		6 227 (2007[1])
Bef.tetthet		314,49 innb./km²
Posisjonskart Jammain Jammain (Palestina)
Jammain 32°07′52″N 35°12′03″Ø
Jammain på Commons

Jammain (arabisk جمّاعين) er en palestinsk by nord på Vestbredden, 16 km sørvest for Nablus, 6 km nordvest for Salfit og 40 km nord for Ramallah. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde byen et folketall på 6 227 i 2007.^[1]

Historie

Jammain ligger på en høyde som har vært bosatt siden oldtiden. Tilskårede steiner har blitt benyttet om igjen i landsbyhusene til murer, gjerder og jordbrukterrasser. En har også funnet uthugde cisterner. 400 meter nordvest for byen ligger gravhuler hugget ut i berget, med en nisje og grotte (kalt I-Qubay'ah). En har også funnet keramikk fra sen romersk og bysantinsk tid.^[2]

På 1000- og 1100-tallet var landsbyen et senter for hanbali-aktivitet.^[3]

Byen har vært bosatt siden midten av islamsk tid og Saladin slo leir her med hæren sin. De første innbyggerne i byen var Bani Qudama-klanen, som flyttet til Damaskus og opprettet forstaden Salihiyah i 1156. Mens de var i byen bygget de den første moskéen her.

Den syriske geografen Yaqut skildret stedet som «en brønn i Nablusåsen i Filistin-provinsen. Den ligger en dagsreise fra Jerusalem og tilhører den byen.»^[3][4]

En landsby i korsfarertiden (1123 e.Kr), kalt Gemmail, har blitt identifisert som Jammain.^[3][5]

Det osmanske riket

Jammain ble en del av Det osmanske riket i 1517 sammen med resten av Palestina, og i 1596 sto den oppført i skattelister som en del av Jabal Qubal nahiya i Nablus liwa. Den hadde et folketall på 18 husholdninger og fem ungkarer, alle muslimer. Innbyggerne i landsbyen betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, oliventrær, geiter og/eller bikuber, og en presse for druer eller oliven.^[6]

På 1600-tallet regjerte Qasim-familien Jammain og tyve nærliggende landsbyer. Jammain var setet i Jammains underdistrikt i Nablus sanjak.

Den franske oppdageren Victor Guérin besøkte landsbyen (som han kalte Djemma'in) i 1870, og estimerte at den hadde 1 400 innbyggere. Husene var av bedre standard enn mange andre steder Palestina, og noen virket nybygde.^[7]

I 1882 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Jammain som «den største landsbyen i distriktet, i høyt lende, omgitt av olivenlunder. Vannforsyningen er et reservoar og en brønn øst for landsbyen.»^[8]

Palestinamandatet

I folketellingen i 1922, utført av De britiske mandatmyndighetene, hadde hadde Jammain et folketall på 720, alle muslimer;^[9] dette økte i folketellingen i 1931 til 957, fremdeles alle muslimer, i 202 hus.^[10]

I 1945 hadde Jammain et folketall på 1 240, alle arabere, med 19 821 mål land, ifølge en offisiell landmåling.^[11] Av dette var 5 362 mål plantasjer og irrigert land, 6 625 benyttet til korn, mens 77 mål var bebygget land.^[12]

Etter 1967

Som så mange andre palestinske steder på Vestbredden, har innbyggerne i Jammain vært involvert i Israel-Palestina-konflikten, og har vært et mål for flere raid fra det israelske forsvaret (IDF). Siden Den første intifadaen i 1987, har seks mennesker i byen mistet livet i angrep fra IDF og hundrevis har blitt satt i fengsel.

Referanser

Kilder

• Barron, J.B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine. 
• Conder, C.R.; Kitchener, H.H. (1882). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology. 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.  
• Dauphin, Claudine (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations. BAR International Series 726 (fransk). III : Catalogue. Oxford: Archeopress. ISBN 0-860549-05-4. 
• Finkelstein, I.; Lederman, Zvi (1997). Highlands of many cultures. Tel Aviv: Institute of Archeology of Tel Aviv University Publications Section. ISBN 965-440-007-3. 
• Guérin, Victor (1875). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 2: Samarie, pt. 2. Paris: L'Imprimerie Nationale.  
• Hadawi, Sami (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestine Liberation Organization Research Center. 
• Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2. 
• Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas. Jerusalem: Government of Palestine. Arkivert fra originalen (PDF) 30. mars 2016.  
• Palmer, E.H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund. 
• Röhricht, Reinhold (1893). (RRH) Regesta regni Hierosolymitani (MXCVII-MCCXCI) (latinsk). Berlin: Libraria Academica Wageriana. 
• Strange, le, Guy (1890). Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500. Committee of the Palestine Exploration Fund. 

Eksterne lenker

• Velkommen til Jamma'in
• Jamma’in, Welcome to Palestine
• Survey of Western Palestine, Map 14: IAA, Wikimedia commons
• Jamma'in Town Profile, (ARIJ)
• Jamma'in (aerial photo), ARIJ
• Jamma'in Village Profile, ochaopt.org