Irans øverste leder

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Irans øverste leder (ولی فقیه eller رهبر, rahbar, på persisk) er et embete etablert i grunnloven til Den islamske republikken Iran som den sentrale politiske og religiøse autoriteten i nasjonen. Mens den øverste lederen er statssjef, utfører Irans president mange av de klassiske rollene for en statssjef, som å utnevne ambassadører. Spørsmålet om hvordan den øverste leder og presidenten passer med de teoretiske definisjonene av statssjef er vanskelig, men den øverste lederen er, som tittelen antyder, øverst.

Siden etableringen av Den islamske republikken Iran, har landet hatt to øverste ledere:

ayatollah Ruhollah Khomeini (1979–1989)
ayatollah Ali Khamenei (1989–)

Den øverste lederen velges av ekspertrådet og sitter resten av livet, selv om han teoretisk kan bli avsatt av det samme rådet. Selv om medlemmene av ekspertrådet blir valgt i offentlige valg, må vokterrådet (som er oppnevnt av den øverste lederen) godkjenne kandidatene før valget, derfor er ikke prosessen helt demokratisk. Kandidatene må være medlemmer av det sjiamuslimske presteskapet. Ayatollah Khomeini er spesifikt nevnt i grunnloven som den første øverste leder godkjent av iranerne, men han ble ikke valgt til posten av folket.