Filleonkel

Filleonkel er en betegnelse for mors eller fars fetter. I nynorsknære dialekter benyttes ordet også om en inngiftet onkel, om grandonkel, om annen mannlig slektning eller om en omgangsvenn av familien.^[1] Riksmålsordboken fra 1937 definerer filleonkel som «fars eller mors fetter», mens bokmålsordboken har de fire betydningen nevnt ovenfor. I Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok oppgis kun den samme definisjonen som i Riksmålsordboken. «Fars eller mors fetter» er vanligst i bydialekter. Betydningen grandonkel er kjent fra Grimstad og Risør. På norsk har ikke fars eller mors fetter noen annen betegnelse enn filleonkel og -tante, mens mors eller fars onkel også kalles grandonkel eller gammelonkel.^[2]

Filleonkel og det tilsvarende begrepet filletante er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer med denne betydningen rundt 1900.^[2] På dansk brukes mest halvonkel, men filleonkel kan også brukes. På engelsk brukes begrepet first cousin once removed.

Motsatt heter det fillenevø eller -niese.

Mindre vanlig bruk av begrepet

Av og til, spesielt i nynorskspråklige miljøer, ses uttrykket også brukt om andre mannlige slektninger, eller til og med personer utenfor familien, slik som venner av (de voksne i) familien.

I tillegg til sin egentlige og opprinnelige betydning, dvs. mors eller fars fetter, har uttrykket blitt brukt om

• Fjernere (voksen) mannlig slektning i forhold til barna (eksempelvis mors eller fars tremenning).
• Ektefelle til bestemors eller bestefars søster (det normale uttrykket er her grandonkel)
• Ektefelle til mors eller fars søster (inngiftet onkel). (det normale uttrykket er her onkel)
• Nær mannlig venn av familien, i forhold til barna.

Se også

• Filletante
• Onkel

Referanser

Eksterne lenker

• Søk på ordet «filleonkel» i norske ordbøker: Søk etter filleonkel i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Språkrådet om filleonkel og filletante (2005)
• Språkrådet om filleonkel og filletante (2006)