F.L.Æ. Kunzen

F.L.Æ. Kunzen
Født24. sep. 1761[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lübeck[4]
Død28. jan. 1817[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
København[6]
BeskjeftigelseDirigent, komponist Rediger på Wikidata
FarAdolph Carl Kunzen[7]
NasjonalitetLübeck
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen

F.L.Æ. Kunzen på Commons

Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (født 24. september 1761, død 28. januar 1817) var en tyskfødt komponist og dirigent som levde og virket store deler av livet i Danmark. Han var født i Lübeck hvor faren, Adolph Carl Kunzen var organist. Også farfaren, Johan Paul Kunzen hadde vært organist.

Allerede som barn komponerte F.L.Æ. Kunzen, men han fikk ikke systematisk undervisning fordi hans far ville at han skulle bli jurist. Faren døde i 1781 og Kunzen begynte å studere jus i Kiel, som dengang lå i det danske riket. Han ville imidlertid ikke slippe musikken og ble oppmuntret av professor Carl Friedrich Cramer, som også satte ham i forbindelse med J.A.P. Schultz, som senere ble leder av Det Kongelige Kapel i København. Etter samstemmige råd fra Cramer og Schultz dro Kunzen til København i 1785 for å leve av musikken.

I København første gang

Hans første arbeide i København var musikken til en sørgekantate over grev O. Thott. Dette ble oppført på universitetet 17. november 1785 med tekst av Knud Lyne Rahbek, som Kunzen også hadde møtt i Kiel.

I de følgende årene fikk Kunzen stor suksess i København med sin egen musikk, undervisning og dirigentvirksomhet. Det hele kulminerte med oppføringen av operaen Holger Danske med tekst av Jens Baggesen. Den vakte stor oppsikt og ble straks anerkjent som et stort verk. Til gjengjeld utløste den den såkalte Holgerfeiden, noe som gjorde at operaen først ble tatt frem igjen på slutten av 1900-tallet. Striden gjaldt Baggesens tekst; den ble beskyldt for å være feil, for tysk og for udansk.

Baggesen var imidlertid reist til utlandet og Kunzen måtte unngjelde for miseren. Kunzen fikk heller ingen fast stilling i København. Derfor reiste han til Berlin og derfra senere til Frankfurt am Main og Praha. Utenlandsoppholdet varte fra 1789 til 1795 da han ble kalt tilbake for å overta stillingen som leder av Det kgl. Kapel etter Schultz på dennes anbefaling.

Mens han var i Frankfurt og Praha skrev han bl.a. syngestykket Vinhøsten.

Andre gang i København

I de følgende årene skrev han syngestykket Hemmeligheden (1796), omarbeidet Vinhøsten (1796), syngestykket Dragedukken (1797) og operaen Erik Ejegod (1798). Fra disse årene stammer også oratoriet Opstandelsen (1796) og hymnen Skabningens Halleluja (1797) med tekst av Baggesen, i tillegg til andre, mindre verker.

Både under sitt første opphold i København og da han senere bosatte seg der permanent hadde Kunzen et nært forhold til Jens Baggesen. Han hadde planlagt 3 operaer hvor historiene skulle ha et klassisk, et romantisk og et historisk innhold. Holger Danske og Erik Ejegod oppfylte de siste 2 kategorier og Arions Lyre eller Trylleharpen skulle oppfylde den første. Trylleharpen hadde en trang fødsel og endte som tvillinger.

Underveis ble Kunzen utålmodig fordi Baggesen ikke klarte å fullføre teksten. Derfor overlot han arbeidet til en venn ved navn Kleiber å utarbeide en tysk tekst under tittelen Ossians Harfe. I denne formen ble operaen oppført i Wien og Hamburg uten suksess.

I 1816 hadde Baggesen endelig fullført sin tekst, men overlot til Friedrich Kuhlau å sette musikk til. Det førte til problemer mellom Kunzen og Baggesen. Striden mellom de to tidligere vennene endte med en forsoning 28. januar 1817, men samme kveld døde Kunzen rammet av slag.

Kunzens betydning

Kunzen var en dyktig og anerkjent dirigent og kapellmester som forsto å hevde Det kgl. Kapels nivå og ry. Som komponist konsentrerte han seg om teatret, men har også skrevet i andre sjangre. I 1809 ble han utnevnt til professor og han ble senere tatt opp som utenlandsk medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.

Verker – utvalg

  • Geistliche Lieder (1784)
  • Hermann u. die Fürsten (tekst av Klopstock 1785)
  • Sørgekantate over grev O. Thott (1785)
  • Viser og lyriske Sange (1786)
  • Divertimento i A-dur (klaver1788)
  • Scherzando i G-dur (klaver 1789)
  • Zerstreute Compositionen für Gesang u. Clavier (1789)
  • Holger danske (opera 1789)
  • Der dreifache Liebhaber (ca. 1790)
  • Die böse Frau (ca. 1790)
  • Sonata in C#-mol (klaver 1791)
  • Fest der Winzer (Vinhøsten ca. 1792)
  • Larghetto i G-dur (klaver 1794)
  • Festen i Valhal (1796)
  • Hemmeligheden (syngestykke 1796)
  • Vinhøsten (syngestykke omarbejdet 1796)
  • Opstandelsen (oratorium 1796)
  • Skabningens Halleluja (hymne 1797)
  • Dragedukken (syngestykke 1797)
  • Jokeyen (1797)
  • Erik Ejegod (opera 1798)
  • Musikalsk tidsfordriv for det smukke køn (klaver 1798)
  • Musikalsk nytårsgave til det smukke køn (klaver 1799)
  • Naturens røst (1799)
  • Naturens Røst (syngestykke 1799)
  • Min Bedstemoder (syngestykke 1800)
  • Jubelhymne (kantate 1801)
  • Hjemkomsten (syngestykke 1802)
  • Erobreren og Fredsfyrsten (kantate 1802)
  • Eropolis (skuespill 1803)
  • Den logerende (1804)
  • Danneqvinderne (1805)
  • Hussiterne (skuespill 1806)
  • Ossians Harfe (opera 1806)
  • Gyrithe (skuespill 1807)
  • Kapertoget (1808)
  • Skottekrigen eller Bondebrylluppet i Guldbrandsdalen (1810)
  • Kjærlighed paa Landet (syngestykke 1810)
  • Maria af Foix (1811)
  • Stærkodder (1812)
  • Husarerne paa Frieri (syngestykke 1813)
  • Korsridderne (1815)
  • Salomons Dom (oppført 1817)
  • Andante i Bb-dur (klaver)
  • Fiskerne (skuespill Ewald)
  • Menuet og to trioer i C-dur (klaver)
  • Menuet og trio i A-dur (klaver)
  • Poco Adagio i F-dur (klaver)
  • Scherzando i G-dur (klaver)
  • Scherzando i C-dur fra Dragedukken (klaver)
  • Scherzando i Bb-dur (klaver)
  • Stormen (efter Shakespeares The Tempest)
  • Symfonier (minst 2)
  • Variationer i Bb-dur fra «Hemmeligheden»
  • Variationer i A-dur «Vinhøsten» (klaver)
  • Variationer i f-mol fra Erik Ejegod (klaver)
  • Vivace i F-dur (klaver)
  • Vivace i A-dur (klaver)

Kulturkanonen

I 2006 ble Holger Danske tatt opp i Danmarks kulturkanon.[8]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Musicalics, oppført som Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen, Musicalics komponist-ID 92175[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Friedrich Ludwig Aemilius Kunzen, IMSLP-identifikator Category:Kunzen,_Friedrich_Ludwig_Aemilius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ MSR / Kuntsen[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Musik / Holger Danske, Opera i tre akter, 1789» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 137–138. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2020. 

Kilder

  • Dansk biografisk Leksikon 1905
  • Schwab, Heinrich W.: Friedrich Ludwig Aemilius Kunzen… (på tysk 1995)

Eksterne lenker

  • (en) Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) F.L.Æ. Kunzen på Discogs Rediger på Wikidata
  • (en) F.L.Æ. Kunzen på MusicBrainz Rediger på Wikidata
  • Om operaen Holger Danske
  • Henvisninger til litteratur om Kunzen Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  • Kulturministeriet om operaen Holger Danske
  • Om skuespillet Europolis[død lenke]


  • v
  • d
  • r
Bakgrunn
Skulpturer og malerier
Tidsskrifter, aviser og litteratur
Musikk og teater
Arkitektur
Thorvaldsens Museum · Københavns Domhus · Vor Frue kirke  · Borgerhusene i Kronprinsessegade  · Christiansborg slottskirke  · Metropolitanskolen  · Casinoteatret  ·
Persongalleri
Skulptur
Herman Wilhelm Bissen  · Christen Christensen  · H.E. Freund  · Jens Adolf Jerichau  · Bertel Thorvaldsen  ·
Maleri
Litteratur,
tidsskrifter
og aviser
Musikk og teater
Arkitektur
Vitenskapsmenn
Meséner
og næringsliv
Institusjoner
Salonger
Regenter
Christian VII 1766–1808 · Frederik VI 1808–39 · Christian VIII (Christian Frederik) 1839–48  · Frederik VII 1848–63
Øvrige artikler
Periodens avslutning
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · BNE · MusicBrainz · Discogs