Erytropoietin

Erytropoietin (forkortet EPO) er et hormon som stimulerer utviklingen av røde blodlegemer. Som legemiddel benyttes det til behandling av pasienter med alvorlig blodmangel, og kan være et alternativ til blodoverføring.

EPO øker kroppens egenproduksjon av røde blodlegemer. Stoffet produseres normalt i spesielle celler i nyrene med øket produksjon ved redusert oksygenmetning. Stoffet virker i benmargen og øker produksjonen av hemoglobin. I 1989 ble kunstig fremstilt EPO godkjent som legemiddel.[1]

Opphold i høyden gir redusert trykk av oksygen og gir dermed øket produksjon av EPO og høyere produksjon av hemoglobin og er bakgrunnen for idrettsutøvernes høydetrening. Denne effekten kan også oppnås ved å oppholde seg i rom med redusert gasstrykk og dermed lavere oksygentrykk, såkalte høydehus.

På grunn av effekten på økt hemoglobinkonsentra­sjon i kroppen, er middelet nyttet som dopingmiddel og er oppført på WADAs liste over forbudte stoffer.[2] Høye doser av EPO er farlig siden det kan forårsake blodpropp, spesielt i kombinasjon med væsketap.[3]

I forbindelse med Tour de France 2008 ble flere utøvere utestsengt for bruk av «tredjegenerasjons-EPO»: (Continuous erythropoietin receptor activator, CERA. Siden har også utøvere fra flere utholdenhetsidretter testet positivt for bruk av CERA.[4] Preparatet står på WADAs liste over forbudte stoffer i idretten.[2]

Referanser

  1. ^ Forskningsrådet.no – Raskere EPO-test utfordrer doperne Arkivert 27. februar 2014 hos Wayback Machine. (Av Inga Elizabeth Bruskeland. Publisert 14. februar 2008, besøkt 1. november 2012)
  2. ^ a b WADA: WADA Prohibited list 2010 Arkivert 11. september 2013 hos Wayback Machine. (PDF), besøkt 6 september 2010
  3. ^ Antidoping Norge: S2. Hormoner og relaterte substanser[død lenke], besøkt 6. september 2010
  4. ^ Aftenposten (21. juli 2010): Nummer 18 i CERA-rekken, besøkt 6. september 2010
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Store Danske Encyklopædi · GND · LCCN · NDL
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.