Ekspressbussrute

Globe icon.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.
Ekspressbuss fra NOR-WAY Bussekspress.
Foto: Øyvind Berg

En ekspressbussrute er den forenklede betegnelsen på det som i det offentlige omtales som fylkesgrenseoverskridende rutebiltransport, som vil si at rutens endepunkter er i hvert sitt fylke. Fylkesgrensen mellom Oslo og Akershus er unntatt fra denne definisjonen, da de regnes som ett lokaltrafikkområde. For å operere en ekspressbussrute kreves det at man innehar et ruteløyve. Definisjonen har først og fremst med konsesjonsvilkår å gjøre, og det er derfor ikke uvanlig at en ekspressbussrute ikke får tillatelse til å ta med reisende som bare skal innenfor fylket. Ved tildeling av konsesjon blir ruten behovsprøvet mot lokaltrafikk, noe som også betyr at det kan være begrenset hvilke holdeplasser ruten får lov til å benytte seg av. Frem til 2003 ble rutene også behovsprøvet mot annen kollektivtrafikk som jernbane. Selv om en del flybussruter ofte betraktes som ekspressbussruter er de i realiteten ikke det, da de i stedet er et nisjeprodukt som kun tillater påstigning på vei mot flyplassen og avstigning i motsatt retning. Ekspressbussruter kan være kommersielle, men kan også drives kombinert med lokaltrafikk hvis det ikke finnes annet kollektivtilbud på strekningen.[1]

NOR-WAY Bussekspress sitt rutenett er det mest omfattende ekspressbussrutenettet i Norge, og vokste fram fra midten av 80-tallet da mange busselskaper valgte å samarbeide om lengre ruter ved å koble sammen sine eksisterende områdeløyver. NOR-WAYs rutenett ble offisielt lansert 1. april 1988, og ekspanderte utover 90-tallet og fram til tidlig 2000-tall, men har siden da gått tilbake en del fordi ruter har blitt overført til andre former eller er lagt ned på grunn av dårlig inntjening. NOR-WAY Bussekspress AS er et selskap som står for markedsføring og samorganisering av rutene, mens busselskapene driver rutene selv med eget materiell, men med felles profilering. Utenfor NOR-WAY driver Vy Buss ekspressbussruter innen konseptet Vy express, og på utenriksruter også innen konseptet Vy bus4you.

Begrepet ekspressbuss brukes også om andre ikke-fylkeskryssende ruter, der de skiller seg fra andre ruter ved at de går mer direkte og bruker kortere tid mellom endepunktene enn vanlig ved å ikke ha like mange stopp underveis. Det kan gjerne være spesielle avganger for pendlere. Denne definisjonen er mer lik det engelske express bus service. Et eksempel er Ruters rute 500E mellom Drøbak og Oslo som bruker rundt en fjerdedel kortere tid enn den normale rute 500.[2]

Begrepet ekspressbuss kan også brukes om vanlige langruter, sånn som Fram Ekspress. I Nord-Norge er det kun fylkestrafikken som har langruter. Troms fylkestrafikk har langrutene Tromsø–Narvik og Tromsø–Alta. I Nordland og Finnmark er det langruter innenfor fylkene slik som Bodø–Narvik, Alta–Honningsvåg og Hammerfest–Honningsvåg.

Referanser

  1. ^ «Ekspressbussruter – et sammensatt marked (TØI-rapport 904/2007)». Transportøkonomisk institutt. september 2007. 
  2. ^ «Rutetider Buss/Båt – Follo – Gjelder fra 13.12.2015» (PDF). Ruter. [død lenke]


  • v
  • d
  • r
Ekspressbussruter og langruter i Norge
NOR-WAY Bussekspress
(ruteliste)
  • NW130 Trysilekspressen
  • NW160/NW161/NW163 Valdresekspressen
  • NW162 Øst-Vestekspressen
  • NW180 Haukeliekspressen
  • NW192 Konkurrenten.no
  • NW400 Kystbussen
  • NW420 Sognefjordekspressen
  • NW431 Fjordekspressen
Vy express
Grensekryssende
Historiske ekspressruter
Snelandia
  • 062 Alta – Honningsvåg
  • 066 Hammerfest – Kirkenes
Troms fylkestrafikk
  • 100 Narvik – Setermoen – Buktamoen – Nordkjosbotn – Tromsø
  • 150 Tromsø – Lyngseidet – Storslett – Alta
  • 160 Tromsø – Nordkjosbotn – Storslett
Nordland
  • 100 Bodø – Fauske – Narvik/Sortland
  • 300 Narvik – Svolvær – Leknes – Å i Lofoten
Fram Ekspress
Andre langruter
  • v
  • d
  • r
Busstyper etter utforming
Busstyper etter bruksområde
Busstyper etter fremdriftsmiddel
Bussrutetyper
Løyver
Beslektede kjøretøy
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · GND