Cymbospondylus : Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Cymbospondylus

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12)

Denne artikkelen trenger flere lenker til andre artikler. Du kan bidra ved å legge til relevante lenker. (2020-12)

Cymbospondylus (En gresk ord som betyr "båtryggrad") var en tidlig basal fiskeøgle som levde mellom midten og senere årene av triasperioden (240-210 millioner år siden). Tidligere ble slekten klassifisert som en shastasaurid, men senere studier regner den som basal. Fossiler er funnet i både Tyskland og Nevada, og den første arten ble navngitt av Joseph Leidy i 1868. Det var ikke før tidlig på 1900-tallet at de første komplette skjelettene ble oppdaget. Cymbospondylus var en av de største fiskeøglene, med fossiler fra 6 til 10 meter (20 til 33 fot) lange. Det var også en av de minst fiskelignende av fiskeøglene, da den manglet ryggfinne og fluked hale. Den hadde imidlertid en langstrakt snute, som andre fiskeøgler. Cymbospondylus hadde store kjever med flere rader med tenner, tilpasset for å fange og holde på fisk, belemnitter og blekkspruter. Den lange halen ville vært ypperlig for svømming, og gjorde at Cymbospondylus kunne svømme i høye hastigheter og jakte ned stimer med svømmende fisk.

Voksne Cymbospondyluser brukt sannsynligvis mye av sin tid på jakt på havdypet, og kom bare inn på grunnere vann for å avle eller fange sesongmessig tilgjengelig byttedyr. Som andre fiskeøgler fødte Cymbospondylus sannsynligvis levende barn. Så snart disse nådde voksen størrelse, var det sannsynligvis få eller ingen rovdyr som utgjorde noen fare for dem.

Den ålelignende halen til Cymbospondylus utgjorde nesten halvparten av den totale kroppslengden, og kan ha vært den viktigste fremdriftsmekanismen den. Som dagens havslanger svømte Cymbospondylus sannsynligvis ved å bevege kroppen fra side til side. De flate sidelemmene ville ha fungert som stabilisatorer, og for å bremse ned fiskeøglens svømmehastighet.