Cellegift

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Cellegift, eller cytostatika, er en samlebetegnelse på medisiner mot ulike kreftsykdommer. Cellegift gis for å bekjempe kreftcellen, eventuell drepe den. Vanligvis angripes cellenes DNA-metabolisme for å forhindre at den kan dele seg på nytt. Siden også kroppens friske celler er mottakelige for cellgiftens virkning har den mange og til dels alvorlige bivirkninger. Medisinen gis intravenøst i form av drypp eller sprøyter, eller i form av tabletter. Behandlingsform, dosering og antall cellegiftkurer avhenger blant annet av typen kreftsykdom som behandles og dennes utbredelse i kroppen.

Høydosebehandling

Når cellegiftbehandlingen har et kurativt mål (altså å fjerne all kreft) gis som regel doser som er så høye som mulig i forhold til hva pasienten kan forutsettes å tåle. Dette beregnes blant annet etter vekt, alder og blodverdier. Særlig barn tåler høye doser med cellegift ved behandling av kreft.

Særlig ved en del kreftsykdommer i blod og lymfe (leukemi, lymfom), kan det være aktuelt å gi såkalt høydosebehandling med autolog stamcelletransplantasjon (HMAS-behandling), hvis dette kan gi utsikt til å kurere pasienten. Pasienten må da avgi stamceller fra benmargen før behandlingen og ligge i isolat. Cellegiften vil ødelegge benmargen og dermed produksjonen av hvite blodlegemer slik at immunforsvaret blir borte. Etter behandlingen sprøytes stamceller tilbake i kroppen og produksjonen av hvite blodlegemer kommer igang igjen.

Lavdosebehandling

Cellegiftbehandling gis også som behandling for å kontrollere kroniske kreftsykdommer, men da i andre doser. Det er blitt noe vanligere å gi enkelte cellegifter for andre sykdommer, for eksempel noen former for leddgikt.

Bivirkninger

Cellegiftbehandling har en rekke bivirkninger. De vanligste er håravfall, kvalme og tretthet. Andre bivirkninger kan være stikking i fingertuppene og tærne, og sterilitet. De fleste bivirkningne forsvinner etter avsluttet behandling, dette vil også avhenge noe av alder og fysikk. Vanligvis gis medisiner som demper bivirkningene (kvalmestillende midler, hormoner) sammen med cellegiftkurene.

Andre forhold

Det har i noen land blitt mulig å få forskrevet medisinsk cannabis for å lindre bivirkningene av cellegift.

Se også

• Kjemoterapi

Eksterne lenker

• Kreftforeningen/Cellegift
• Cellegiftbehandling - infeksjonsforebyggende råd til lavrisikopasienter (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)
• Cytostatika - administrering og avfallshåndtering (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)
• Cytostatika - gravide, ammende og andre spesielle hensyn (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)
• Cytostatika - håndtering av søl (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)
• Cytostatika - opplæring og godkjenning av sykepleiere (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)