Amerikakastanje

Amerikakastanje
Nomenklatur
Castanea dentata
(Marshall) Borkh.
Populærnavn
amerikakastanje
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slektkastanje
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
Opprinnelig utbredelse

Amerikakastanje (Castanea dentata) er et løvfellende tre som tidligere var vanlig i østlige Nord-Amerika.

Det kunne bli opptil 30 m høyt med en stammediameter på 3 m. De få gjenlevende eksemplarene blir 5–10 m høye og har flere stammer. Barken er grå og glatt hos unge trær, men dypt furet hos eldre trær. Kvistene er glatte i motsetning til de hårete kvistene hos den europeiske arten edelkastanje. Bladene er lansettformede, 9–30 cm lange og 3–10 cm brede. Bladranden er skarpt sagtannet, og hver tann ender i en spiss som kan bli mer enn 2 mm lang. Tre nøtter sitter sammen i en tornete skål (cupola).

Amerikakastanje var et dominerende løvtre i østlige USA og vokste fra Maine til Georgia. Det dekket 25–30 % av skogarealet i dette området. Arten vokser ikke på spesielt tørr eller våt jord og tåler ikke kalkholdig grunn. Den foretrekker surt jordsmonn med pH 4–6. Andre treslag i disse skogene var gul hestekastanje, svartlind, tulipantre, kanadahemlokk, weymouthfuru, rødeik, kviteik, skarlageneik, svinehickory, amerikabøk, smørvalnøtt, sukkerlønn, sumptre og svartbjørk. Busksjiktet bestod av Rhododendron, Kalmia og andre arter i lyngfamilien.

Nøttene var viktig føde for mange dyr, for eksempel ekorn, svartbjørn, villkalkun, rødhodespett, kragejerpe og den utdødde vandreduen. Treslaget var også viktig for mennesker, både på grunn av nøttene og trevirket, som ble brukt til bygningstømmer, trekull og garving. Arten ble også mye plantet langs gater og veger.

Soppen Cryphonectria parasitica ble antagelig brakt til USA med innførte eksemplarer av kinakastanje. Amerikakastanje har i motsetning til sin kinesiske slektning ingen motstandskraft mot soppen. Den ble først oppdaget i 1904, og 40 år seinere var omtrent alle voksne eksemplarer av amerikakastanje drept av soppen. Arten overlever som små individer som spirer fra stubber og røtter, men de blir drept av soppen når de blir større. Det finnes også noen store eksemplarer som er plantet utenfor det opprinnelige utbredelsesområdet.

Galleri

  • Amerikakastanje i et belgisk arboretum
    Amerikakastanje i et belgisk arboretum
  • Et ungt tre i Georgia om høsten
    Et ungt tre i Georgia om høsten
  • Blomster
    Blomster
  • Bladverk
    Bladverk
  • Angrep av Cryphonectria parasitica
    Angrep av Cryphonectria parasitica

Kilder

  • «Castanea dentata». Flora of North America. Besøkt 25. mars 2017. 
  • «Pollinators of the American Chestnut». Pollinators. Besøkt 17. april 2017. 
  • «American Chestnut». Illinois Wildflowers. Besøkt 17. april 2017. 
  • S.E. Schlarbaum m.fl. (1998). «Three American tragedies: chestnut blight, butternut canker, and Dutch elm disease». I K.O. Britton. Exotic pests of eastern forests conference proceedings; 1997 April 8-10; Nashville, TN. (PDF). U.S. Forest Service and Tennessee Exotic Pest Plant Council. s. 45–54. Arkivert fra originalen (PDF) 25. september 2020. Besøkt 22. mars 2017. 
  • G.G. Wang m.fl. (2013). The Silvics of Castanea dentata (Marsh.) Borkh., American Chestnut, Fagaceae (Beech Family). General Technical Report SRS-173G. United States Department of Agriculture: Forest Service: Southern Research Station. 
  • Z. Hoyle og C. Payne, red. (2008). «Return of the American Chestnut» (PDF). Compass. 11. ISSN 1931-4906. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica