Alexandre Ribot
| Alexandre Ribot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. feb. 1842[1][2][3][4] Saint-Omer[5][6][7] | ||
| Død | 13. jan. 1923[1][2][3][4] (80 år) Paris[8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, jurist, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Faculté de droit de Paris | ||
| Ektefelle | Mary Weld Burch | ||
| Parti | Modérés | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Medlem av | Académie française (1906–) Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1886–) (æresmedlem) Académie des sciences morales et politiques[9] | ||
| Frankrikes statsminister | |||
| 20. mars–12. september 1917 | |||
| Forgjenger | Aristide Briand | ||
| Etterfølger | Paul Painlevé | ||
| 9.–13. juni 1914 | |||
| Forgjenger | Gaston Doumergue | ||
| Etterfølger | René Viviani | ||
| 26. januar–1. november 1895 | |||
| Forgjenger | Charles Dupuy | ||
| Etterfølger | Léon Bourgeois | ||
| 6. desember 1892–4. april 1893 | |||
| Forgjenger | Émile Loubet | ||
| Etterfølger | Charles Dupuy | ||
Alexandre Ribot på Commons | |||
Alexandre-Félix-Joseph Ribot (født 7. februar 1842 i Saint-Omer, død 13. januar 1923 i Paris) var en fransk politiker som var Frankrikes statsminister fire ganger i perioden 1892-1917 fordelt på fem regjeringer.
Ribots første regjering, 6. desember 1892 – 11. januar 1893
- Alexandre Ribot – regjeringssjef og utenriksminister
- Charles de Freycinet – krigsminister
- Émile Loubet – innenriksminister
- Maurice Rouvier – finansminister
- Léon Bourgeois – justisminister
- Auguste Bourdeau – marine- og koloniminister
- Charles Dupuy – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
- Jules Develle – landbruksminister
- Jules Viette – offentlig bygg og anleggsminister
- Jules Siegfried – handels- og industriminister
- Endringer
13. desember 1892 etterfulgte Pierre Tirard Rouvier som finansminister.
Ribots andre regjering, 11. januar – 4. april 1893
- Alexandre Ribot – regjeringssjef og innenriksminister
- Jules Develle – utenriksminister
- Jules Léon Loizillon – krigsminister
- Pierre Tirard – finansminister
- Léon Bourgeois – justisminister
- Adrien Barthélemy Louis Henri Rieunier – marineminister
- Charles Dupuy – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
- Albert Viger – landbruksminister
- Jules Siegfried – handels-, industri- og koloniminister
Ribots tredje regjering, 26. januar – 1. november 1895
- Alexandre Ribot – regjeringssjef og finansminister
- Gabriel Hanotaux – utenriksminister
- Émile Zurlinden – krigsminister
- Georges Leygues – innenriksminister
- Ludovic Trarieux – justisminister
- Armand Louis Charles Gustave Besnard – marineminister
- Raymond Poincaré – undervisnings-, kunst- og kirkeminister
- Antoine Gadaud – landbruksminister
- Émile Chautemps – koloniminister
- Ludovic Dupuy-Dutemps – offentlig bygg og anleggsminister
- André Lebon – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister
Ribots fjerde regjering, 9. – 13. juni 1914
- Alexandre Ribot – regjeringssjef og justisminister
- Léon Bourgeois – utenriksminister
- Théophile Delcassé – krigsminister
- Paul Peytral – innenriksminister
- Étienne Clémentel – finansminister
- Jean-Baptiste Abel – arbeid- og sosialminister
- Émile Chautemps – marineminister
- Arthur Dessoye – undervisnings- og kunstminister
- Adrien Dariac – landbruksminister
- Maurice Maunoury – koloniminister
- Jean Dupuy – offentlig bygg og anleggsminister
- Marc Réville – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister
Ribots femte regjering, 20. mars – 12. september 1917
- Alexandre Ribot – regjeringssjef og utenriksminister
- Paul Painlevé – krigsminister
- Louis Malvy – innenriksminister
- Joseph Thierry – finansminister
- Albert Thomas – rustnings- og krigindustriminister
- Léon Bourgeois – arbeids- og sosialminister
- René Viviani – justisminister
- Lucien Lacaze – marineminister
- Théodore Steeg – undervisnings- og kulturminister
- Fernand David – landbruksminister
- Maurice Viollette – alminnelig forsynings- og maritim transportminister
- André Maginot – koloniminister
- Georges Desplas – offentlig bygg og anleggsminister samt transportminister
- Étienne Clémentel – post- og telegrafminister samt handels- og industriminister
- Endringer
4. juli 1917 ble posten maritim transportminister avviklet og Maurice Viollette forsatte som kun alminnelig forsyningsminister. 10. august 1917 etterfulgte Charles Chaumet Lacaze som marineminister. 1. september 1917 etterfulgte Théodore Steeg Malvy som innenriksminister.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexandre-Felix-Joseph-Ribot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118788620, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.firstworldwar.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog[Hentet fra Wikidata]
Kilder
 |
| Wikisource inneholder tekst fra en 1922 Encyclopædia Britannica artikkel om Alexandre Ribot. |
|
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Eksterne lenker
- (en) Alexandre Ribot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
