Albrecht von Haller

Født16. oktober 1708
BernDød12. desember 1777 (69 år)
Bern^[1][2]BeskjeftigelseAnatom, bibliotekar, lyriker, politiker, lege, biolog, botaniker, universitetslærer, polyhistor, entomolog, kirurg, skribent, naturviter Embete

• Member of the Grand Council of the Canton of Bern 

Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
Universitetet i LeidenDoktorgrads-
veilederHerman BoerhaaveBarnGottlieb Emanuel von HallerNasjonalitetSveitsMedlem av UtmerkelserFellow of the Royal SocietyFagfeltanatom
psykolog
naturhistorikerDoktorgrads-
studenterGeorg Thomas von Asch
Johann Gottfried Zinn (1749)^[3] Signatur

---

Albrecht von Haller (født 16. oktober 1708 i Bern i Sveits, død 12. desember 1777 i Bern) var en sveitsisk anatom, fysiolog, botaniker, lege og dikter.

Liv og virke

Bakgrunn

Albrecht von Hallers foreldre var Niklaus Emanuel Haller (1672–1721) som var landskriver under landfogden i Bern, Hieronymus Thormann (1658–1733)^[4], og av hans annen hustru Salome Neuhaus (1664–1732) som var datter av Aarbergs sogneprest Peter Neuhaus (1618–1675) og halvsøster av Johann Rudolf Neuhaus (1652–1724) (1652–1724) som var byfysikus i Biel.^[5] Albrecht var tredje barn av faren, og fikk sin tidlige skolegang av en huslærer, teologen Abraham Baillod (1675–1751), som i 1707/1708 var trådt tilbake fra prestetjenesten på grunn av sin avvisning av læren om eukaristien.

Albrecht von Haller studerte medisin i Leiden under professor Herman Boerhaave.

Karriere

I 1729 begynte han å arbeide som lege i Bern. Der foretok han flere reiser i Alpene hvor han samlet planter. Han foreleste i anatomi fra 1734 og ble bibliotekar i 1735. I 1736 ble han professor i anatomi, botanikk og kirurgi ved det nye universitetet i Göttingen. Her opprettet han et vitenskapelig selskap, startet opp tidsskriftet Göttingische gelehrte Anzeige, grunnla et bibliotek, anatomisk teater og anla en botanisk hage.

Som medisiner ble han særlig kjent for sine arbeider om irritabilitet og sensibilitet. Han var den første som beskrev sveitsisk flora i Enumeratio methodica stirpium Helveticarum (1742). For fysiologifaget har verket Elementa physiologiae corporis humani (1759–66) hatt stor betydning.

Hallers forskningsmetode og -syn fikk stor betydning for de franske encyclopedistene med Diderot i spissen.

Som dikter vant Haller ry ved Versuch schweizerischer Gedichte («Forsøk på sveitsiske dikt») (1732). «Die Alpen» (= Alpene), skrevet 1729, et lyrisk-praktisk læredikt, ble oversatt til en rekke språk og skapte mote i litteraturen. I sine siste leveår skrev han historisk-politiske romaner. Med sine bibliografiske skrifter gav Haller uttømmende oversikter over store deler av den vitenskapelige litteratur frem til hans egen tid. Han skal ha skrevet mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner ved siden av sin øvrige virksomhet, blant annet tallrike offentlige verv.

Haller var så respektert i sin tid at da en gjeng sjørøvere kom over en kasse bøker adressert til ham, sørget de for å få kassen videresendt til ham, straks de la til kai.^[6]

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Albrecht von Haller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Albrecht von Haller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nettutstilling i anledning 300-årsjubileum