Agneta Pleijel
| Agneta Pleijel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1940[1] (84 år)Stockholm[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, lyriker, litteraturkritiker, universitetslærer,[3] manusforfatter[3] | ||
| Utdannet ved | Göteborgs universitet | ||
| Ektefelle | Maciej Zaremba | ||
| Far | Åke Pleijel | ||
| Mor | Sonja Berg Pleijel | ||
| Søsken | Sonja Pleijel | ||
| Barn | Lina Pleijel | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Språk | Svensk[4][5] | ||
| Medlem av | Samfunnet De Nio (1988–2015)[6] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer Litteris et Artibus (1999) Doblougprisen (1991) Aniara-prisen (2001) De Nios Stora Pris (2017)[7] Siriprisen (2000) Signe Ekblad-Eldhs pris (2006) Svenska Akademiens nordiske pris (2018) Kellgrenprisen (2012) Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (2001) Gleerups litterära pris (1997) Moa-prisen (2015) Sveriges Radios Romanpris Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris | ||
| Sjanger | Roman, poesi | ||
| IMDb | IMDb | ||
Agneta Pleijel på Commons | |||
Agneta Pleijel (født 26. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter, regissør, professor, kulturskribent, med fil.lic.(hovedfag) i litteraturhistorie.
Biografi
Agneta Pleijel ble født i Stockholm som datter av matematikeren Åke Pleijel og hans hustru Sonja, født Berg, som var født på Java. Farens karriere førte familien til Lund og USA. Etter studier i etnografi, filosofi og litteraturhistorie ved Göteborgs universitet, som resulterte i en fil.lic.(hovedfag), begynte Pleijel sin karriere som litteraturkritiker. 1968-1972 inngikk hun i Aftonbladets kulturredaksjon og ble deretter redaktør for Ord & Bild, men kom tilbake til Aftonbladet i 1975 som kultursjef, der hun ble i fire år.
Pleijel var leder i Svenska PEN-klubben 1988-1990, stilist i Bibelkommissionen 1991-1999, og medlem av Moderna tiders redaksjonsråd 1992-1999. 1992-96 var hun professor i dramatikk ved Dramatiska institutet.
I 1969 skrev hun sitt første skjønnlitterære arbeide, dramaet Kollontay om den sovjetiske ambassadøren Aleksandra Kollontaj. Dramaet ble trykket 1979. Hun har skrevet flere dramaer samt manus for film, blant annet Berget på månens baksida. Änglar, dvärgar (1981) var hennes første diktsamling. Seks år seinere utkom hun med sin debutroman Vindspejare. Hun er en av de svenske, nålevende forfattere, som oversettes til flest språk.
Bortsett fra sin skjønnlitterære virksomhet, har Pleijel hyppig deltatt i ulike kulturdebatter. Hun satt, for eksempel, i 2005 sammen med blant andre Charles Westin med i juryen på "Asyltribunalen" som var opprettet av PEN-klubben. Juryen rettet "skarp kritikk" mot den svenske innvandringspolitikken og mente at Sverige burde ta imot flere innvandrere.[8]
I 1988 ble hun valgt inn i Samfundet De Nio på stol nr 6. Av de mange andre utmerkelser Pleijel har fått kan nevnes Litteris et Artibus, Övralidsprisen, Stora romanprisen og Sveriges Radio P1:s romanpris.
Pleijel er fra 1982 gift med Maciej Zaremba. Datteren hennes Lina Pleijel er skuespiller.
Forfatterskap
Agneta Pleijel henter impulser til flere av sine skjønnlitterære verk fra sitt eget liv, sin slekt, og historiske personer, allikevel uten at det blir selvbiografisk.
Bibliografi
- Kungens komediant, roman, 2007
- Drottningens chirurg, roman, 2006
- Mostrarna och andra dikter, diktsamling, 2004 (Nominert til Augustprisen 2004)
- Vid floden, roman, 2003
- Lord Nevermore, roman, 2000
- Standard Selection, teaterstykke 2000
- En vinter i Stockholm, roman, 1997
- Fungi, roman, 1993
- Hundstjärnan, roman, 1989
- Vindspejare, roman, 1987
- Undanflykten, TV, 1991
- Berget på månens baksida, filmmanus 1981, film 1984
- Sommarkvällar på jorden, teaterstykke 1983, manus 1984, film 1986
- Ögon ur en dröm, diktsamling, 1984
- Änglar, Dvärgar, diktsamling, 1981
- Kollontaj, teaterstykke, 1979
- Å Göteborg 1973
- Sindbad 1973
- Fredag 1970
- Ordning härskar i Berlin 1970
Filmografi
- 1988 Postmästarfrun från Hörby (TV-film om Victoria Benedictsson) (Regi, manus, produsent)
Priser og utmerkelser
- De Nios Stora Pris 2017[9]
- Kellgrenprisen 2012
- Gustaf Fröding-sällskapets lyrikkpris 2005
- Frödingstipendet, 2002–2004
- Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris 2001
- Sveriges Radios Romanpris 2001 (for Lord Nevermore)
- Svensk Biblioteksförenings Aniara-prisen, 2001
- Gerard Bonniers pris, 2000
- Siriprisen 2000
- Litteris et Artibus, 1999
- Övralidsprisen 1999
- Gleerups litterære pris 1997
- Årets författare–Tidningen Boken:s pris 1997
- Svenska Dagbladets litteraturpris 1993
- Stora romanprisen, 1988, for Vindspejare
- Esselte-prisen, 1987, for Vindspejare
- BMF-plaketten 1987
Referanser
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0687125, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017949407, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017949407, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 53449571, Wikidata Q16744133
- ^ www.samfundetdenio.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.norstedts.se, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Omtale Dalademokraten[død lenke]
- ^ «Agneta Pleijel får Samfundet De Nios Stora pris 2017» (svensk). Norstedts förlag. 23. mai 2017. Besøkt 28. august 2017.
Eksterne lenker
- (en) Agneta Pleijel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Agneta Pleijel på Internet Movie Database
- (no) Agneta Pleijel hos Sceneweb
- (da) Agneta Pleijel på Filmdatabasen
- (en) Agneta Pleijel hos The Movie Database
- (en) Agneta Pleijel på Discogs
- (en) Agneta Pleijel på MusicBrainz
- (sv) Forfatterpresentasjon ved Norstedts förlag, siden lest 3. september 2008
- (sv) Samfundet de Nio; stol nr 6
| Forrige mottaker: Hans Henrik Brummer | Övralidsprisen (1999) | Neste mottaker: Sture Linnér |
Wikiquote: Agneta Pleijel – sitater
