Abner Haynes
| Abner Haynes | |
|---|---|
 | |
| Nr. 28 | |
| Posisjon: running back | |
| Informasjon | |
| Født: 19. september 1937 (86 år) | |
| Fødested: Denton | |
| Høyde: 183 centimeter | Vekt: 86 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Lincoln (Dallas, Texas) | |
| College: North Texas State | |
| NFLs draft: 1960 / Runde: 5 / Pick 55 | |
| AFLs draft: 1960 / Første picks | |
| Laghistorie | |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Karrierestatistikk | |
| Yards på løp | 4 630 |
| Yards per løp | 4,5 |
| Touchdowns på løp | 46 |
| Mottakelser | 287 |
| Mottatte yards | 3 535 |
| Mottatte touchdowns | 20 |
| Return yards | 3 900 |
| Mottatte touchdowns | 2 |
| Spillerstatistikk på PFR | |
Abner Haynes (født 19. september 1937 i Denton i Texas) er en tidligere halfback og return specialist i amerikansk fotball som spilte i American Football League (AFL). Han spilte college football for North Texas State Eagles og ble draftet av Oakland Raiders i AFLs draft i 1960. Han ble også draftet av Pittsburgh Steelers i femte runde (#55) av NFLs draft i 1960.
Tidlig liv og college
Haynes ble født i Denton i Texas og gikk ut fra Lincoln High School i Dallas i 1956.[1] Han spilte college football på North Texas State College i Denton (nå University of North Texas) hvor han og lagkameraten Leon King spilte en stor rolle i integrering av college football i delstaten i 1957.[1][2]
Profesjonell karriere
Selv om han ble valgt i femte runde av (#55) NFLs draft i 1960 av Pittsburgh Steelers valgte Haynes heller å spille for Dallas Texans i American Football League (AFL), og signerte kontrakten under målstengene i Kidd Field etter Sun Bowl i 1959. Haynes ledet ligaen i forsøk, yards og touchdowns på løp i ligaens første år.[1] Haynes’ far, som var en prest, anbefalte en ung Haynes å spille i AFL etter at Steelers’ hovedtrener Buddy Parker og quarterback Bobby Layne besøkte Haynes og var tydelig beruset.
Haynes spilte en stor rolle i AFLs popularitet i 1960, da han ble ligaens første Player of the Year og Rookie of the Year. Han var den første til å lede ligaen i yards på løp med 875, og ledet også laget i mottakelser, punt returns og kickoff returns. Haynes tilbrakte tre år i Dallas og to til med samme lag da de flyttet og endret navn til Kansas City Chiefs i 1963. Både Chiefs og skolelaget North Texas Eagles valgte å pensjonere trøyenummeret hans, #28, i hans ære.
Stram beskrev Haynes som, «[...]a franchise player before they talked about franchise players», og fortsatte; «Han gjorde alt–løp, mottakelser, kickoff returns og punt returns. Han gav oss den ekstra dimensjonen vi trengte for å være et solid lag i Dallas.»[3][4] Haynes, som var 1,83 meter høy og veide 86 kilo, var både kjapp og smidig på banen, og var oftest blant ligaens ti beste på løp (#3 i ligaens eksistens) og satte AFL-rekorder med fem touchdowns i en kamp, 19 i en sesong (i 1961) og 46 i sin karriere. Haynes holder fremdeles 10 lagrekorder, inkluldert flest poeng i en kamp (30), flest touchdowns i en kamp (5) og flest yards totalt i en karriere (8 442). Han var Hank Strams mest allsidige og farlige våpen fra 1960 til 1962, med 43 touchdowns og 4 472 yards på løp og mottakelser. I 1962 spilte han en viktig rolle i Texans’ seier i American Football League Championship Game 1962 etter dobbel overtid mot et Houston Oilers som hadde vunnet to titler på rad. Det var da den lengste profesjonelle kampen noensinne. Haynes scoret touchdowns på en 28-yard pasning fra quarterback Len Dawson og på et 2-yard løp.
En annen minneverdig kamp for Haynes kom den 30. september 1962 mot Buffalo Bills i Cotton Bowl; han hadde 164 yards på bare 16 løp, hvor to var for touchdowns på 71 og 13 yards, da Texans vant 41–21.[5]
Før 1965-sesongen ble Haynes byttet til Denver Broncos. Haynes mente at byttehandelen var en straff for at han og flere andre fargede spillere boikottet American Football League All-Star Game 1965 som skulle avholdes i New Orleans, ettersom fargede spillere ble behandlet dårlig av hoteller og forretninger i New Orleans. Kampen ble flyttet til Houston etter protesten. Haynes sa selv at han fikk et brev fra Chiefs hvor han ble kritisert for sine handlinger, og ikke lenge etter ble han byttet.[6][7] I 1965 hadde han tre touchdowns på løp, to fra pasninger og returnerte én punt for en touchdown. Han ledet også ligaen i kick returns (34), kick return yards (901), yards per kick return (26,5) og var nummer fir i ligaen i yards samlet (1 404). Den 17. oktober returnerte han tre spark for 140 yards, og satte en lagrekord med 46,7 yards per spark.[8] I 1966 hadde han 304 yards på løp og 480 fra pasninger, men ledet ligaen med 11 fumbles og ble kuttet fra spillerstallen. I 1967 spilte han for både Miami Dolphins,[9] og New York Jets.[10]
I løpet av hans åtte sesonger hadde Haynes 1 036 løp for 4 630 yards, i snitt 4,5 yards per løp; han tok imot 287 pasninger for 3 535 yards, 12,3 yards i snitt, og 20 touchdowns; returnerte 85 punts for 875 yards, i snitt 10,3 yards, og en touchdown; og returnerte 121 avspark for 3 025 yards, i snitt 25 per return, og en touchdown. Hans kombinerte 12 065 yards er en ligarekord i AFL. Haynes hadde tre kamper hvor han hadde 100+ yards på 14 eller færre løp, og ble utvalgt til All-Time All-AFL andrelag. Han har et program som heter «Heroes of Football» hvor tidligere spillere blir satt i kontakt med sine lokalmiljø. Haynes er søskenbarn til Sly Stone, Rose Stone og Freddie Stone fra Sly and the Family Stone.[11]
I 2019 innlemmet Professional Football Researchers Association Haynes i PFRA Hall of Very Good Class.[12]
«We'll Kick to the Clock»
I AFL Championship Game i 1962 stod Haynes for et feilsteg som kunne kostet ham og laget dyrt ved begynnelsen av overtidsperioden.[13] Trener Stram, som var kjent med de sterke vindkastene i Jeppesen Stadium og informerte Haynes at, dersom Texans vant myntkastet så måtte han velge den siden av banen med stadionklokken da dette ville sørge for at Texans hadde vinden i ryggen.
Texans vant myntkastet. Haynes, som antok at når Texans valgte hvilket mål de skulle forsvare så ville Oilers velge å motta avsparket (og dermed få ballen først), sa til dommeren «Vi sparker mot klokken». Ettersom han begynte med ordene «Vi sparker» hadde Haynes valgt at Texans skulle ta avsparket og Oilers skulle få velge hvilket mål de måtte forsvare.[13] Texans reddet Haynes fra krisen da de hindret Oilers i å score i første overtid, og deretter vant kampen med et field goal fra Tommy Brooker 2 minutter og 54 sekunder inn i andre overtid.
Da han ble spurt om tabben etter kampen sa Haynes «Jeg visste at vi trenge vinden i ryggen i sjette kvarter.»
Referanser
- ^ a b c «Texans have no trouble in selling Haynes». Lewiston Daily Sun (engelsk). Maine. 22. juli 1961. s. 8. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Brown, Lisa (12. oktober 2015). «Abner Haynes, Leon King, and the Corsicana Incident, 1956». UNT.edu (engelsk). Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Kansas City Chiefs Hall of Honor: Abner Haynes». Kansas City Chiefs Hall of Honor (engelsk). Arkivert fra originalen 28. august 2012. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Tobias, Todd (9. november 2010). «The Amazing Abner Haynes». Tales from the AFL (engelsk). Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Hay(n)es rolls up 164 yards as Texans down Bills, 41-21». Daytona Beach Morning Journal (engelsk). Florida. 1. oktober 1962. s. 15. Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Abner Haynes sent to Denver in trade». Eugene Register-Guard (engelsk). Oregon. 21. januar 1965. s. 4D. Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Haynes traded to Denver». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 22. januar 1965. s. 14. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Per 2017[oppdater]
- ^ «Abner Haynes not a problem». Lewiston Daily Sun (engelsk). Maine. 21. september 1967. s. 26. Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Jets snatch up castoff Haynes». Victoria Advocate (engelsk). Texas. 7. desember 1967. s. 14A. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Kaliss, Jeff (2009). I Want to Take You Higher: The Life and Times of Sly and the Family Stone (engelsk). Hal Leonard Corporation. s. 3. ISBN 978-0879309848. Besøkt 27. november 2023.
- ^ «PFRA Hall of Very Good Class of 2019» (engelsk). Professional Football Researchers Association. 2019. Besøkt 27. november 2023.
- ^ a b «Haynes had orders, but...». Chicago Daily Tribune. 24. desember 1962. s. 1, part 3.
